Pynt er verken uinteressant eller uvesentlig. I mange tilfeller inngår pynt i en bestemt stil – som kan beskrives som en meningsladet sammensetning av elementer i en helhet.

I denne konteksten har forsker i religionsvitenskap Liv Ingeborg Lied undersøkt hvilken mening som investeres i pynten som stilelement.

Lied har sett nærmere på interiørtrenden Country Living ved å ta for seg fire blogger som befinner seg innenfor denne trenden.

Det er pent

– For det første blir de religiøse objektene først og fremst brukt som stilelementer. De er pynt fordi de har det rette estetiske uttrykket, sier Lied.

En av bloggerne skal ha kommentert sin forkjærlighet for et hvitmalt kors slik: “så er jeg også svært glad i slike storstilte, sakrale gjenstander. De ser tunge og trygge ut, og er fulle av detaljer.”

– Utsagnet viser at objektet kun har en estetisk verdi, og at det ikke er gjenstand for tilbedelse, forteller Lied.

Metaforer tas bokstavelig

– Den andre tendensen jeg har funnet er at metaforer tas bokstavelig. Religiøse bilder og gjenstander inneholder ofte metaforer, for eksempel bilder av Jesusbarnet og Maria, sier hun.

Bloggerne i studien uttrykker at de ikke ser på bildet av Maria og Jesusbarnet som et guddommelig ikon, der kristenhetens guddom og gudefødersken er avbildet. De bruker derimot det klassiske bildet som et uttrykk for morsomsorg og kjærlighet til barnet.

– Et annet eksempel er bloggeren som omtaler englevingene med skiltet “Sove søtt” over barnesengen. “Om du henger et slikt skilt over barnesenga, sover nok den lille søtt, skal du se”. Her er englevingen assosiert med trygghet og omsorg for den som sover.

Helliggjør hjemmet, barnet og den gode mor

Et tredje viktig funn i studien er det forskeren kaller “helliggjøringsprosjekter”. De religiøse objektene er tatt ut av den opprinnelige religiøse konteksten, men de religiøse konnotasjonene er fortsatt relevante når pyntegjenstandene settes inn i nye sammenhenger.

– De religiøse objektene låner hellighet til de nye kollasjene de inngår i, og bidrar blant annet til å helliggjøre hjemmet, mener Lied.

Hun mener også å se at helliggjørelse av Den gode mor, Barnet og Slekten forekommer i bloggene.

Et eksempel på et helliggjøringsprosjekt av Den gode mor er morsdagskortene i en bloggshop som deltok i studien. Kortene var preget med bildetekster som “Morskjærlighet” og “Ha en fin morsdag”.

Motivet var en mor og et barn, begge med glorie. Guttebarnet på bildet assosieres med Jesusbarnet og moren med Maria.

Et annet eksempel var den hvitmalte hyllen med en plante, en Maria-statuett med et Jesus-krusifiks i armene, og bokstavene H-O-M-E. Tablået kompletteres med et bilde i sorthvitt av barn fra første halvdel av forrige århundre, i sine peneste klær.

Her brukes assosiasjonene av hellighet knyttet til Maria sammen med konnotasjoner til barndom i gamle dager.

- Bokstavene H-O-M-E bidrar i all sin tydelighet til å sende tankene i retning av at det er hjemmet som blir helligheten til del, hevder forskeren.

Hvit jul – sesongvariasjoner

Den fjerde og siste tendensen i studien er at det er funnet noen sesongvariasjoner i bruken av de religiøse objektene. Dette kommer særlig til syne når det nærmer seg jul, da tillegges objektene en sesongaktuell mening.

– De opprinnelig kristne objektene det her snakkes om, får da en sterkere tilknytning til den kristne julens budskap, og englevingene på juletreet forteller om englene som sang i kor.

– Den generelt hvite stilen i Country Living blir ekstra hvit til jul, og elementene tillegges en annen mening enn ellers i året, avslutter Lied.

Bakgrunn:

Liv Ingeborg Lied er nå aktuell med boken Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Bergen er medforfatter av boken.