– Våre undersøkelser viser at fritidsforbruket i dag står for en firedel av husholdningens samlede energiforbruk.

– Og det er de mest energikrevende fritidsaktivitene som øker mest: Reiser, hjemmeunderholdning og transport til hytta og andre fritidsaktiviteter, sier forskningsleder Carlo Aall fra Vestlandsforskning.

– Det viser seg at vi bare bruker to prosent av tida vår til idrett og trening. Da har vi også tatt med tida vi bruker som tilskuer på idrettsarrangement, sier han.

Sammen med forskere fra Statens institutt for forbruksforskning og NTNU, har han undersøkt energiforbruket knyttet til vårt fritidsforbruk.

Nå er forskerne i gang med en oppfølger av denne undersøkelsen, for å finne ut hvorfor fritidsforbruket øker slik det gjør, og drøfte hva forbrukerne og myndighetene kan gjøre for å styre fritidsforbruket i en mer bærekraftig retning.

Oppfølgerprosjektet ble nylig presentert under Miljø 2015-programmets konferanse: Forskning for en bedre miljøforvaltning.

Energikrevende hjemmekos

– Ikke uventet er det nordmenns feriereiser som dominerer energiforbruket. Det som overrasket oss, er at energien vi bruker til friluftsaktiviteter kommer på andreplass. Transport til og fra hytta står for brorparten her, forteller Aall.

Undersøkelsen viser at vi bruker halvparten av fritida vår på såkalt «hjemmeunderholdning», først og fremst av den moderne elektroniske typen.

I energiforbruk står slik hjemmekos for en tredel av det totalt energiforbruket i hjemmet.

Kafébesøk eller sydentur?

Miljøeffekten ville vært enorm om vi sluttet å dra til Syden, og heller brukte mer tid på kafé, restaurant eller opera.

Regnet per krone er nemlig feriereiser den mest energiintensive formen for fritid, mens kafé, teater, opera og restaurant er mest miljøvennlig.

Men det er de energikrevende aktivitetene våre som øker mest, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Fritidsutstyr fordoblet

I årene 2001–2005 skjedde følgende: Kroneforbruket til kultur og fritid økte med 25 prosent, dobbelt så mye som vårt øvrige privatforbruk.

Gjennomsnittsarealet på norske hytter økte med 30 prosent, og nesten 40 prosent flere nordmenn fikk fritidsbolig i utlandet.

Vi brukte 75 prosent mer av tida vår på hjemmedatamaskiner, og over dobbelt så mye penger på kjøp av datamaskiner og lyd- og bildeapparater. Ser vi på importen av fritidsutstyr til landet, ble denne fordoblet i samme tidsrom.

Sykling og økologisk mat

– Fritida vår kan bli mer miljøvennlig på mange måter. Vi kan redusere de mest problematiske formene for fritidsbruk – som utenlands flyreiser.

– Vi kan gjøre fritidsforbruket mer energieffektivt, ved for eksempel å velge energivennlig utstyr til den elektroniske hjemmeunderholdningen, sier Aall.

Han foreslår videre at vi kan bruke mindre penger på de mest energikrevende formene for fritidsbruk – som sydenturer, så blir det rom for tilsvarende mer på de minst energikrevende – som restaurantbesøk.

– Dessuten kan vi venne oss til en mer miljøvennlig praksis i fritida, som å sykle på ferie eller spise økologisk mat på restaurant, sier Aall.

Er fritida miljøfritatt?

Dette er første gang noen har kartlagt den samlede miljøbelastningen fra norsk fritidsforbruk. Forskning og miljøpolitikk har tradisjonelt vært opptatt av hverdagsforbruket vårt: Hvordan vi reiser til og fra jobb, hvordan vi bygger huset vårt og hvilke energikilder vi bruker.

Oppmerksomheten har i liten grad vært rettet mot hvordan vi kan redusere miljøbelastningen av fritida vår.

– I det videre arbeidet vårt skal vi blant annet se på hva det er som gjør oss til «miljøverstinger» på fritida, og hvordan vi eventuelt kan redusere miljøbelastningen.

– Vi nordmenn liker jo å se på oss selv som miljøbevisste. Er det slik at vi har en egen miljømoral for fritida? spør Aall.

Han vil belyse disse spørsmålene ved å se på bruken av fritidsklær, vårt moderne hytte- og båtliv, og fritidstransport. Målet med undersøkelsen er å komme fram til forslag om hvordan vi kan legge om til et mer bærekraftig forbruk – også i fritida

Lenke:

Forskningsrådet: Programmet Miljø 2015