At klimaendringene kan få store konsekvenser for russisk økonomi, kan ha bidratt til holdningsendringen.
Erdem Lamazhapov forsker på russisk klimapolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt. Sammen med kolleger har han sett på hva Putin har sagt om klimapolitikk.
Selv om han motsier seg selv, virker det nå som Putin tror på klimaendringene. Han vet at de kan ha store konsekvenser for Russland.
– Det er vanskelig å vite akkurat hva Putin vet og ikke vet om klimaendringer. Selv om han tror at klimaendringene er reelle, kan han nok ikke så mye om temaet, sier Lamazhapov.
Erdem Lamazhapov forsker på russisk klimapolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt.(Foto: FNI)
Bagatelliserte klimaendringene
Lamazhapov sier den russiske presidenten lenge ikke brydde seg om klimaendringene.
I 2019 gjentok Putin at selv om klimaendringene kanskje skjer, vet vi ikke om de er menneskeskapte eller om de kommer av naturlige prosesser.
Men siden 2021 har Putin motsagt dette standpunktet. Han har sagt at Russland kanskje vil kutte klimagassutslipp og jobbe sammen med FN.
– Men det er lite som tyder på at han planlegger å sette inn ordentlige tiltak, sier Lamazhapov.
Han sier det nok mer har handlet om at han forsøkte å imponere EU og USA i forkant av et viktig toppmøte.
Da Trump trakk USA ut av Paris-avtalen, syntes Putin at det var en unødvendig ting å gjøre. Han mente at det hadde vært bedre og enklere å annonsere at man vil nedjustere målene sine innenfor det rammeverket som Paris-avtalen er.
For Russlands del er ikke Paris-avtalen noe problem. Etter Paris-avtalen skal landene kutte utslipp sammenlignet med hva de slapp ut i 1990. Men i 1990 slapp Sovjetunionen ut enormt mye CO2. Da Sovjetunionen litt senere kollapset, falt bunnen ut av den russiske økonomien, og utslippene sank.
– Dermed er Russlands mål etter Paris-avtalen som ikke-mål å regne. De kan i praksis øke utslippene sine og fortsatt innfri egne mål, forklarer Lamazhapov.
Anna Korppoo er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.(Foto: FNI)
Fordeler og ulemper i Arktis
– Når Putin nå snakker varmere om klimapolitikk, er det nok fordi han har blitt overbevist av egne rådgivere, mener Lamazhapov.
For Russland er det viktig å finne ut hva klimaendringene kan gjøre med Arktis. Arktis er viktig for Putin. 60 prosent av russisk landareal er permafrosset. Når permafrosten tiner, blir bakken mer ustabil. Det kan få store følger for byer og kritisk infrastruktur som oljerør.
Tinet permafrost kan skade den russiske økonomien betydelig. Dette vet Putin. Samtidig er han interessert i å finne ut hva issmeltingen i Arktis vil kunne bety.
– Putin ser på global oppvarming som potensielt fordelaktig for Russland. Oppvarmingen kan for eksempel åpne opp den nordlige sjøruten gjennom russisk Arktis for lengre perioder. Da kan russiske fartøyer shippe flytende gass, olje og andre verdifulle ressurser til utlandet.
Annonse
Svak politikk
– I Russland har klimapolitikken ofte handlet om å tilpasse seg heller enn å snu klimaendringene. Men politikken har vært svak, sier Lamazhapov.
Russiske forskere har lenge advart mot negativ klimapåvirkning. De har også lagt merke til noen positive effekter. Men Russland har ikke klart å lage sterk politikk på statlig nivå. Det fant forskerne da de studerte saken.
Etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har det vært umulig for Vesten å samarbeide med landet. Det gjelder også i internasjonalt klimaarbeid.
– Slikt samarbeid ville underminere de viktige politiske og økonomiske sanksjonene til støtte for Ukraina, sier forsker Anna Korppoo ved Fridtjof Nansens Institutt.
Klimapolitikk mer på tross av enn på grunn av Putin
– Dersom det igjen blir mulig å samarbeide med Russland, må det internasjonale samfunnet uansett vurdere om et slikt samarbeid kan bidra til klimakutt. Russerne har mange feilslåtte forsøk bak seg, sier Korppoo.
Hun forteller at Russland har sagt de skal bruke penger på å kutte utslipp, men det skjer lite. Hun peker på skogvern og troverdige mekanismer for at selskaper kan melde inn sine utslippskutt.
I 2021 la den russiske regjeringen frem detaljerte anbefalinger for tilpasning til klimaendringer. Det tydet på at saken skulle for større politisk oppmerksomhet. Men klimaendringene er langt fra toppen av Russlands politiske agenda.
– Arbeidet med å lage strategier for klimatilpasning og utslippsreduksjonsarbeid ble gjort mer på tross av enn på grunn av Putin, sier Lamazhapov.
– Klimaendringene i seg selv og deres mulige katastrofale konsekvenser for Russland er det eneste som nå kan påvirke et russisk ønske om å lage effektiv politikk. Men det er lite sannsynlig at de kommer til å sette i gang med klimakutt av noen særlig betydning, sier Erdem Lamazhapov.
Forskerne ved FNI jobber med å følge med på hva slags valg ulike land tar når de skal møte klimaendringene. Ved å forstå valget av klimakunnskap som legges til grunn for beslutninger kan de si noe om hvor bærekraftige de økonomiske strategiene er. I Russland er vitenskapsfolk enige om at endringer faktisk skjer, men de er ikke enige om årsak og alvorlighetsgrad. I det siste har de negative virkningene imidlertid fått mer oppmerksomhet.
