Den moderne infanteristen vil ha et system med innebygd nattsyn, kommunikasjons- og radioforbindelse og kamera i hjelmen. Han vil ha våpen med siktemidler for å skyte i 90 graders vinkel rundt hushjørnene. Han kommer til å ha observasjonssensorer for å betjene andre våpensystemer. I bekledningen finnes beskyttelse mot splinter og kjemiske våpen, avansert elektronikk og en bærbar datamaskin.

I dag veier full stridsutrustning mellom 30 og 50 kilo, som soldatene må bære selv. - Det betyr at soldatene i praksis ikke tar med seg full utstyrspakke, noe som i mange tilfeller vil redusere stridsevnen. Det vi skal gjøre, er å gi dem en lettere utstyrspakke, forteller leder for et forskningsprosjekt om dette, Rune Lausund.

Gamle gevær

Norske soldater fikk en del nytt utstyr gjennom 90-tallet, blant annet bedre beskyttelse mot prosjektiler, nye kompositthjelmer, et forbedret bæresystem, bedre kamuflasje for ulike miljøer og nye klær. - Våre soldater er til en viss grad moderne utstyrt, men det er flere åpenbare svakheter ved utrustningen. Fortsatt er Ola soldat utstyrt med det gamle AG 3 infanterigeværet fra 60- og 70-tallet. Siktemidlene kan for eksempel ikke benyttes sammen med moderne nattbriller. Det er et problem at utstyret ikke er integrert, er komplisert og mangler kommunikasjonssystemer mellom og til og fra soldatene.

- Våre soldater må ha en effektiv og moderne utrustning tilpasset de oppgavene og det miljøet de skal operere i. Hvis slikt utstyr ikke finnes, må vi utvikle det selv. Den nye norske soldaten blir mer et system enn et individ. Vi må finne løsninger knyttet til hvordan soldaten skal kle seg, og til strømforsyning og våpen. Utfordringen blir å ta i bruk det siste innen digital teknologi og elektronikk og få alle deler av utstyret til å passe sammen, sier Lausund.

Krigsscenen

De norske soldatene skal delta i fredsopprettende og fredsbevarende operasjoner eller delta i krigshandlinger i potensielle konfliktområder i NATOs sfære, men fortsatt også verne Norge i tilfelle invasjon.

- Flere krigshandlinger vil foregå i bebygde områder, og bli utkjempet der. Strid i byene vil få større betydning. Det tvinger fram nye stridsformer. Dette sammen med nye stridskonsepter i tradisjonelle scenarier fører til at fremtidens soldat blir en sprinter som må forholde seg til raske endringer og hurtig fremrykning, fremholder Lausund. - Det kreves dessuten spesielt utstyr og spesiell trening for å beherske det norske klimaet og landskapet. Dette er utfordringer Norge selv må gjøre noe med, understreker Lausund.

Norske soldater må forholde seg til at det er fuktig og under fem varmegrader i luften halve året, selv i de mest gjestmilde strøkene, f.eks. Oslo. Det stiller store krav, er vanskelig å takle psykologisk og skaper problemer med avansert teknisk utstyr. Om vinteren er det dessuten et problem å finne passende klær. - Vinteren er et erkjent, men lite studert problem i en militær konfliktsituasjon og i internasjonale soldatmoderniseringsprosjekter. Norge har spisskompetanse på vinterforhold, ikke bare i Norge, men f.eks. også i Tuzla i Bosnia.

Fremtidens fotsoldat

Den moderne soldaten er avhengig av tilførsel av mye elektrisk strøm til forsyning av siktemidler, observasjonssensorer, GPS-utstyr, samt annet digitalt og elektronisk utstyr. Utstyret skal beskytte soldatene, men også ha funksjoner som sikrer effektiv etterretning ved hjelp av observasjonssensorer. Soldaten blir selv en del av en “sensorpakke” og et integrert kommandosystem. Hørselsvern med innebygd kommunikasjon står sentralt. Det skal kunne sile ønskede og uønskede lydinntrykk.

Soldatens klær

Også uniformen er en del av det våpensystemet fotsoldaten representerer. Forskerne skal utvikle nye klær, og et bedre system for varmetransport i klærne. Skuddsikre tekstiler har det vært forsket mye på, fra nylon i 1939 via kevlar i 70-årene til spectra/dynema-polyeten fra 1988. Parallelt er det forsøkt med andre stoffer. Fortsatt er det vevd eller ikke vevd duk som inngår i skuddsikre vester og annen bekledning, dersom det handler om vern mot splinter, lette prosjektiler og brann. For tyngre prosjektiler er det ennå keramiske plater som gjelder. Men vestene i fremtiden vil bli lettere, og trolig lagd av aramid, polyeten eller PBO-fibrer.

- Soldatene kan ikke basere seg på å skifte antrekk i felten. FFI samarbeider med tekstilindustrien for å utvikle en ny design som gjør det mulig å øke varmetransporten vesentlig. I tillegg samarbeider FFI med en tekstilbedrift for å utvikle aktive membraner basert på elektro-osmose for å forbedre fuktighetstransporten i et tekstil ved høy fuktighet og lave temperaturer. Klærne må fungere under multiekstreme påkjenninger. De må tåle svingninger i temperaturer fra +20 til -30 grader celsius. Soldaten skal kunne bevege seg fra ingen til høy aktivitet uten at det fører til varmetap og forfrysninger på grunn av fuktighet. Derfor må “isolasjonsproblemet” i forhold til vekslende vær takles.

Denne beskyttelsen er mer enn skuddsikre plagg, paneler, filtre og membraner. Klærne skal tilfredsstille kamuflasjekrav, og må ikke forstyrre evnen til å observere og kommunisere.