Dermed kan NTNU for første gang bidra til minerydding i land som Afghanistan, Angola og Bosnia. 3D-radaren er utviklet av forsker Egil Eide ved NTNU. Bruksområdet i dag er å finne rørsystemer under bakken i forbindelse med gravearbeider.

Rydde vekk miner

Eide håper teknologien kan utvikles videre. Ennå er radaren ikke testet ut blant landminer, men dette vil bli gjort i løpet av kort tid.

Sivilingeniørstudent Ann Kristin Aas er med på forsøket med å utvikle dagens radar til å finne landminer.

- Radaren må modifiseres for å finne landminer. Men teknologien er der, så med noen endringer kan vi klare å finne landminer, tror hun.

Vil ha med NTNU

- Det teknologiske miljøet ved NTNU har mye å bidra med på dette feltet. Dessverre er universitetet for lite på banen når det gjelder minerydding, mener forskningsleder Bjarne Haugstad ved Forsvarets Forskningsinstitutt, som også er formann i Nordic demining research forum.

Oppslutningen om et seminar om minerydding som ble arrangert torsdag, er et tegn på det. Til sammen deltok bare et titalls personer på miniseminaret.

- NTNU har svært gode forutsetninger til å være langt framme i mineryddingsforskningen. Mange tenker kanskje ikke over det, men denne typen forskning er svært høyteknologisk. Mange forskere har mye å bidra med. Men jeg tror mange ikke tenker på det selv. Vi må prøve å minne dem på det, mener Haugstad. Han trekker fram både kjemi- og fysikkmiljøene på Gløshaugen.

Leter flere ganger

Egil Eides radarprosjekt har han stor tro på.

- Radaren kan være med å fylle ut andre letemåter. For å erklære et område for minesikkert, holder det ofte ikke med en metode. Et system kan finne 90 prosent av minene, men det er ikke godt nok. Hver metode holder derfor ikke hver for seg, men må kombineres med andre metoder, som igjen fjerner 90 prosent av de gjenværende minene. Slik må vi holde på til feilmarginen blir så lav at området kan erklæres for trygt, forklarer Haugstad.

Genforskere bidrar

Til og med bioteknologene har bidratt til mineryddingen, forklarer Haugstad. Dette har de gjort ved å genmanipulere bakterier slik at de lyser når de kommer i kontakt med TNT.

- Det høres kanskje ut som science fiction, men det er faktisk blitt testet ut og fungerer, påpeker han.

Kunstige hundeneser

Den mest vanlige formen for minerydding skjer fortsatt ved at mennesker stikker en spiss gjenstand ned i jorda, og går over et stort område centimeter for centimeter. En svært tidkrevende og dyr prosess. Etterhvert er en annen metode blitt mer og mer vanlig, nemlig et kjøretøy med svingende kjettinger foran som utløser minene. I tillegg brukes metalldetektor og hunder.

- Å utvikle kunstige hundeneser er aktuelle løsninger i framtida for å finne landminer, forklarer Haugstad.