Norge har ikke hatt en helhetlig strategi for materialteknologi siden 1980-tallet. Heller ikke for nanoteknologi finnes det en nasjonal strategi for forskning, utvikling og innovasjon.
Sammenlignet med USA og Europa, henger Norge etter i utviklingen. Bill Clinton bevilget 500 millioner dollar til nanoforskning gjennom sitt “Nanotech Initiative” i 1999. Samme år kom Forskningsmeldingen - uten at verken nanoteknologi eller materialteknologi var nevnt med et ord.
Nano på alvor
- Det er i grevens tid at vi tar nano- og materialteknologi på alvor, sier prosjektleder for “Avanserte materialer Norge 2020”, Astrid Brenna.
Prosjektet vil først og fremst fokusere på Norge som en innovativ bruker og produsent av materialer, men vil også belyse viktige områder innenfor nanoteknologien.
Prosjektet er én av tre foresight-prosesser som Forskningsrådet gjennomfører for tiden, og er et ledd i å styrke kunnskapsgrunnlaget for det mange betegner som de viktigste fremtidsteknologiene. De to andre er IKT og bioteknologi.
Forutsetning for nyskaping
- Innovasjoner knyttet til materialer er svært ofte en forutsetning for nyskaping innen andre områder som medisinsk teknologi, IKT, transport, romfart, offshore, havbruk, energiteknologi og miljø- og proessteknologi. Materialteknologi er svært viktig for den fremtidige verdiskapingen i landet, sier Brenna.
Et viktig siktemål med prosjektet er å belyse hvordan Norges satsing på forskning og utvikling innen materialteknologi skal balanseres mellom nye avanserte materialer, herunder nanoteknologi, og de mer tradisjonelle materialene som for eksempel lettmetaller, plast, ferrolegeringer, silisum og tre.
I løpet av prosjektet vil det bli utarbeidet flere fremtidsanalyser som skal beskrive viktige utfordringer innenfor materialteknologifeltet frem mot 2020. Fremtidsanalysene vil fungere som kunnskapsunderlag for Forskningsrådets strategiske arbeid med materialteknologi og nanoteknologi.
Langsiktig perspektiv
- Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv. En del av forskningen som foregår i laboratoriene i dag vil ikke være på markedet før om ti år, sier Brenna.
- Vi er også opptatt av å få til en helhetlig satsing på materialteknologi. Derfor vil Forskningsrådet ta i bruk ulike former for dialogverktøy for både å få innspill fra forskningsmiljøer, produsenter og brukere av materialteknologi, og for å skape møteplasser rundt sentrale sektorer innenfor materialteknologien.
Norge har et lite forskningmiljø, men har til gjengjeld flere forskergrupper som er i verdensklasse. Foresight-prosjektet vil derfor sette søkelyset på de grunnleggende forskningsbehovene med forskere og brukere i hovedrollen. Utviklingen av materialteknologifeltet stimuleres gjennom at det finnes kompetente brukere som kan gi støtet til utvikling av nye produkter.
Bredere scenarioprosess
Foresight-prosjektet vil ta for seg næringssektorer der nano- og materialteknologi kan ventes å spille en betydelig rolle.
De sektorspesifikke prosjektene skal gi innspill til en bredere scenarioprosess der hensikten er å se feltet i sammenheng. Brenna legger opp til at resultatene som produseres underveis vil bli nyttiggjort fortløpende av andre programmer i Forskningsrådets tre divisjoner.
