Forskning på isforholdene i Polhavet blir viktig i årene framover. Bildet viser M/V "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41 000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. (Foto: Tschudi Shipping)
Nordøstpassasjen
Nordøstpassasjen , i nyere tid også kalt Nordlige sjørute er navnet på sjøveien mellom vest-Europa og østkysten av Asia nord for Asia.
Passasjen er kun seilbar om sommeren på grunn av gjenising om vinteren. Klimaendringer er i ferd med å endre på dette bildet.
Flere kjente oppdagelsesreisende som Willem Barents og Vitus Bering lette etter passasjen. Første gjennomseiling i fulle lengde ble gjennomført av den finlandssvenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld med skipet «Vega» (1878-79).
I september 2009 seilte for første gang to lasteskip gjennom passasjen, uten hjelp av isbrytere.
– Land utenfor Norden vil merke klimaforandringene i større grad. Mens det i de arktiske områdene vil bli mindre havis, noe som vil føre til større shipping-muligheter i området.
– Dette er en av grunnene til den økonomiske veksten vi vil se i disse landene, sier Professor Laurence C. Smith til NRK.
Han har skrevet boken The New North – The world in 2050, som handler om hvordan verden vil se ut i 2050. Smith mener at alt ligger til rette for at landene i de arktiske områdene, inkludert Norge, i framtiden vil bli store maktsentra for hele verden.
Smith mener klimaforandringene er en av de største årsakene til at den økonomiske maktbalansen kan skifte.
Pilotprosjekt vekker interesse
Som et eksempel på at dette allerede er i ferd med å skje, trekker Smith fram M/V Nordic Barents sin frakt av 41 000 tonn malm fra Kirkenes til Kina i september 2010.
Tschudi Shippings pilotprosjekt har skapt stor oppmerksomhet hos næringsaktører, forskingsmiljøer og politikere.
Ved å benytte Nordøstpassasjen kan reisen bli 40 prosent kortere enn dagens reise gjennom Suezkanalen.
Forskingstart
Ved Framsenteret i Tromsø er forskerne i full gang med å planlegge feltsesongen i det første året av et forskningsflaggskip som har fått navnet “Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”.
Miljøverndepartementet har i år tildelt 8,4 millioner kroner til prosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom 14 institusjoner og koordinert av Framsenteret. Dette prosjektet går rett inn i kjernen i Laurense C. Smiths budskap.
– Vi har allerede lagt grunnlaget for hva vi skal gjøre i form av et vitenskapelig program og problemstillingene for forskninga. Det som gjenstår er å få de endelige prosjektforslagene.
– Så starter feltarbeidet, og det er mange som vil få det travelt i tiden framover, sier nestleder i flaggskipet, seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt, Gunnar Sander.
I prosjektbeskrivelsen er en av de viktigse problemstillingene at økt næringsaktivitet kan presser seg på i et område som hittil har vært utilgjengelig. Eksempel på slike næringer er petreoleumsaktivitet, fiske, transport og turisme
Behov for analyser
Klimaendringene smelter isen i Arktis og åpner for økt næringsaktivitet.
– Felles for næringene som vil inn i Arktis er at drivkreftene som kan få dem til eventuelt å ekspandere kan knyttes til fysiske og biologiske klimaendringer, en rekke samfunnsmessige forhold og tilrettelegging med teknologi og støttefunksjoner, sier Sander.
Han og de øvrige medlemmene i forskningsgruppa mener det er behov for å analysere hva drivkreftene og forutsetningene for ekspansjon er.
Annonse
– Økt aktivitet reiser en rekke utfordringer om risiko, effekter på klima og økosystemer og samfunnsmessig nytte, sier forskningskoordinator ved Framsenteret, Jo Jorem Aarseth.
– Det er nødvendig å vurdere konsekvensene som et grunnlag for å komme fram til en bærekraftig forvaltning av menneskelig virksomhet i Polhavet.
– Mens generelle miljøkonsekvenser av mange aktiviteter er relativt godt kjent, mangler ofte spesifikke studier av effekter på arktiske økosystemer, sier Aarseth.
