Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Endringer i havtemperaturen påvirker lundebestanden.
Endringer i havtemperaturen påvirker lundebestanden.

Lundejakt på Island gir unikt innblikk i klimaeffekter

130 år med fangstdata viser at global oppvarming medvirker til nedgangen i bestanden av verdens største lundekoloni.

Global oppvarming har allerede ført til målbare klimaendringer og vil føre til enda større endringer i tiårene som kommer.

– For å forstå hvordan ulike arter kommer til å klare seg under disse forholdene, må man vanligvis undersøke hvordan de tidligere har reagert på klimavariasjon. Skjønt, respons på klimavariasjon er ikke lett å måle, sier Hanno Sandvik, forsker i NINA – Norsk institutt for naturforskning.

Den klassiske definisjonen på klima er nemlig gjennomsnittsværet i en 30-års-periode. For å kunne slå fast hvordan en art responderer på endringer i klima, hadde forskerne derfor strengt tatt trengt data fra flere 30-års-perioder.

Slike datasett finnes for ytterst få arter.

130 år med fangstdata av lunder på Vestmannøyene på Island viser at global oppvarming medvirker til nedgangen av bestanden av verdens største lundekoloni.
130 år med fangstdata av lunder på Vestmannøyene på Island viser at global oppvarming medvirker til nedgangen av bestanden av verdens største lundekoloni.

Har ført fangststatistikk i over 100 år

Nå har imidlertid en islandsk-norsk-tysk-engelsk forskergruppe klart å legge frem et 128 år langt datasett på ungeproduksjon av lunde på de islandske Vestmannøyene (Vestmannaeyjar).

Bakgrunnen er at øygruppas innbyggere har drevet med fangst på lunde siden middelalderen, både for kjøttets og fjærenes skyld. Fangsten foregikk med håv, altså rett og slett ved at fangstmenn sto i skjul i de bratte fuglefjellene og «håvet inn» lundene som fløy forbi.

Innbyggerne på Vestmannøyene på Island har drevet med fangst på lunde siden middelalderen.
Innbyggerne på Vestmannøyene på Island har drevet med fangst på lunde siden middelalderen.

– Siden 1880 ble det ført fangststatistikk, som viser at fangsten kunne komme opp i 150 000 fugler i løpet av en sesong. De fangede lundene var hovedsakelig ungfugl som ikke hadde begynt å hekke, forteller forsker Erpur S. Hansen ved Sørvest-Islands senter for naturforskning (Náttúrustofa Suðvesturlands).

Han forklarer videre at de har brukt en statistisk modell for å regne om fangsttallene til kohortstørrelsen av lundeunger som forlot rugehulene 2 til 6 år tidligere.

– Fangsten opphørte i 2010, slik at vi endte opp med ungedata for perioden fra 1878 til 2005, sier han.

– Dataene våre viser dermed også effektene av den såkalte «tidlige 1900-talls arktiske varmeperioden», som begynte rundt 1920. Det fins knapt datasett på sjøfugler som går så langt tilbake i tid, sier Kjell Einar Erikstad fra NINA.

Fangsten av lundefugl foregikk ved at fangstmenn sto i skjul i de bratte fuglefjellene og «håvet inn» lundene som fløy forbi.
Fangsten av lundefugl foregikk ved at fangstmenn sto i skjul i de bratte fuglefjellene og «håvet inn» lundene som fløy forbi.

Ny innsikt

Disse dataene har gitt forskerne innsikt som det hadde vært vanskelig eller umulig å påvise med kortere datasett.

– Ifølge den vanlige måten å angi en klimarespons på beregner man hvor mye ungeproduksjonen øker eller synker når temperaturen for eksempel øker med 1 °C, forteller Hanno Sandvik.

Her viste det seg derimot at lundenes respons endret fortegn hele tre ganger i løpet av 1900-tallet.

– I en 50-årsperiode fra 1920 og igjen fra cirka 1990 var korrelasjonen negativ: Ungeproduksjonen sank med økende havtemperatur. I resten av perioden var sammenhengen motsatt, sier Sandvik.

Korrelasjon er et statistisk mål på hvor mye to målbare størrelser henger sammen med hverandre.

Forklaringen ligger i at lundenes ungeproduksjon er høyest ved en havtemperatur på 7,1 °C. Hvis temperaturen øker eller synker med 1 °C, synker ungeproduksjonen med 55 prosent.

Fortegnet på korrelasjonen bestemmes derfor av om havtemperaturen svinger over eller under den optimale temperaturen. Mønsteret er altså ikke egentlig vanskelig å forklare, men hadde vært vanskelig å få øye på med mindre data.

Lundenes ungeproduksjon er høyest ved en havtemperatur på 7,1 °C. Både lavere og høyere havtemperatur førte til lavere ungeproduksjon.
Lundenes ungeproduksjon er høyest ved en havtemperatur på 7,1 °C. Både lavere og høyere havtemperatur førte til lavere ungeproduksjon.

Fiskearten tobis kan forklare

Bakgrunnen for temperatursammenhengen ligger antagelig i at lundene på Vestmannøyene hovedsakelig lever av tobis. Denne fiskearten overlever og reproduserer dårligere ved andre temperaturer enn rundt 7 °C.

– Siden en ytterlig økning i havtemperaturen er i vente, vil lundeproduksjonen måtte antas å synke ytterligere. Nedgangen i hekkesuksess er også grunnen til at fangsten ble innstilt i 2010. Selv om Vestmannøyene på dette tidspunkt hadde 830 000 hekkepar og dermed er verdens største lundekoloni, går den altså en usikker fremtid i møte, forklarer Erpur Hansen.

Det ligger et lite håp i at lunden til en viss grad kan tilpasse seg den endrede situasjonen.
Det ligger et lite håp i at lunden til en viss grad kan tilpasse seg den endrede situasjonen.

Kan tilpasse seg endringer

Forskerne forteller at det ligger et lite håp i at lunden til en viss grad kan tilpasse seg den endrede situasjonen. Temperaturen der lunden klarer å produsere mest unger, har nemlig økt med en kvart grad på hundre år.

– Dette kan skyldes at lunden i økende grad finner annen føde enn tobis, eller at tobisen selv tilpasser seg den økende temperaturen. Problemet er imidlertid at den gjennomsnittlige havtemperaturen rundt Vestmannøyene har økt mer enn tre ganger så fort, med 0,8 grader, sier Hansen.

Referanse:

Erpur S. Hansen mfl.: Centennial relations between ocean temperature and Atlantic puffin production reveal shifting decennial trends. Global Change Biology, 2021. Doi.org/10.1111/gcb.15665

Finansiering

Forskningen er finansiert av Framsenteret, gjennom forskningsprogrammet Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord og Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS