Keepere må gjøre veldig raske beslutninger basert på begrenset eller ufullstendig sanseinformasjon.

De fleste andre fotballspillere ute på banen har ikke fullt så dårlig tid.

Oppfatter målvakter faktisk verden annerledes?  

Nå støtter vitenskapelige data denne ideen. Hjernene deres ser ut til å kombinere signaler fra ulike sanser raskere, viser en irsk studie.

I stand til å forutse hvor ballen kommer

– Jeg er ikke overrasket over at vi blir gode på det vi trener på, sier forsker og overingeniør Anders Meland ved Norges idrettshøgskole. 

Keepere vil få spesialiserte evner til å bruke sansene, bekrefter han. 

– Men jeg har egentlig bare ventet på at noen forskere skulle finne noe som støtter opp om dette, sier han til forskning.no. 

Han synes derfor denne studien er bra.

Tidligere studier har vist at reaksjonstiden er medfødt. 

– Den kan man ikke gjøre noe med, sier han. 

Men reaksjonsevnen er noe annet, og den kan trenes. Det vil si evnen til å forutse hva som kommer til å skje. Å lese spillet, som det kalles, og spillernes bevegelser. 

– De beste keeperne er i stand til å forutse hvor ballen kommer, forteller Meland.

Mest spesialisert

Å være målvakt er den mest spesialiserte posisjonen på fotballbanen. Oppgaven er primært å stoppe motstanderen fra å skåre mål.

Tidligere studier har funnet psykologiske forskjeller mellom målvakter og utespillere. 

Men det har vært ukjent om de utmerker seg med andre, rent kognitive evner.

Eller om de har særskilte evner til å oppfatte eller tolke hva som skjer.

Nå har irske forskere ved University College Dublin undersøkt saken.

«For å kunne gjøre en god jobb i buret, må du være i stand til å tenke utenfor boksen», har suksess-keeperen Brad Friedel uttalt. 

Han er tidligere keeper for Premier League-klubbene Tottenham Hotspur og Aston Villa.

Keepere er annerledes

Målvakter er annerledes enn resten av oss. Det har mange fotballspillere og fotballfans lenge ment.

Keepere får lite oppmerksomhet i forhold til spisser. Men når motstanderen får en kjempefarlig sjanse, og keeperen redder ballen i et brøkdels sekund! 

Da bølger et unisont sukk av lettelse over tribunen.

– Denne studien kan være den første som beviser vitenskapelig at de faktisk er annerledes, mener David McGovern. Han er psykolog ved Dublin City University.

Lyder og lyssignaler

Hjerneforskere rekrutterte 60 fotballspillere og andre til ulike tester.

Fotballspillerne var profesjonelle målvakter eller utespillere. Kontrollgruppen var personer i samme alder, som ikke spilte fotball. 20 deltakere i hver gruppe.

Deltakerne ble bombardert med en rekke lyder og lysglimt. Disse sanseinntrykkene skulle de prøve å skille fra hverandre.

Var det forskjeller i reaksjonstiden deres? Altså hvor raskt sanseinntrykk tolkes i hjernen?

Og ganske riktig. Målvakter har et smalere tidsvindu enn andre fotballspillere. Og andre som ikke spiller fotball.

– De oppfatter sansesignalene raskere i hjernen, forklarer psykologen David McGovern til avisen The Guardian. 

McGovern ledet studien, som er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Skiller ulike sanseinntrykk

Målvakter har også en større tendens til å klare å skille sansesignaler til øyne og ører fra hverandre, viser den nye studien. 

Det kan skyldes at de må ta raske beslutninger basert på hva de hører og ser.

Når de ikke kan se ballen, må de bare gjette hvor den vil dukke opp ut fra lyden av et spark, sier McGovern.

Å være keeper ligner veldig på å jakte med mange sanser på vidt gap. Det krever ikke bare å bruke visuell informasjon eller hva du hører, mener forskeren.

Vet ikke om det skyldes talent eller trening

Men forskerne vet ikke om disse forskjellene skyldes det strenge treningsregimet til profesjonelle målvakter.

Eller om de som blir keepere har disse naturlige evnene fra de er unge og derfor blir målvakter.

For å få svar på hvordan unge keeper-spirer utvikles, trengs det mer forskning.

– I labben vår ser vi på mulige metoder for hvordan vi kan utvikle denne evnen ytterligere hos keepere, ved bruk av teknologi, sier Anders Meland ved  idrettshøgskolen.

De eksperimenterer for å finne gode fremtidige forskningsprosjekter på temaet. 

Trener med virtual reality

På Idrettshøgkolen blåser de i om idrettsutøvere i toppidretten har medfødte evner eller ikke. 

– Vi regner uansett med at talentet er trenbart i tillegg, sier Meland. 

På Idrettshøgskolen ser de på mulige måter for å trene utøvere i å øve opp reaksjonsevnen. I ballidretter som håndball, fotball, tennis og ishockey.

– Vi kan for eksempel trene dem med VR. Keeperne får masse baller mot seg, så de blir bedre til å ta imot skudd, forklarer Meland. 

Dermed får de mengdetrening som er vanskelig å få til i virkelige treningsøkter.

Om de som øver inn skuddene skyter for sakte, kan forskerne bare øke hastigheten på pucken, for eksempel, i videoen. 

– Da kan de lære seg til å bli eksponert for baller som kommer fra alle mulige retninger, hastigheter og spillere, sier Meland.

Integrerer ikke sansene

Siden målvakter oppfatter signaler så fort, tror forskerne at de ikke kobler sanseinntrykkene sammen.

– I stedet tror vi at de bruker den sansen som gir informasjon raskest, sier McGovern.

Studien inngår i Michael Quinns masteroppgave. Han er selv tidligere keeper.

I denne studien var det bare mannlige spillere som deltok. Nå søker teamet om penger for å studere kvinnelige spillere.

Referanse: 

M. Quinn mf: Distinct profiles og multisensory processing between professional goalkeepers and outfield football players. Current Biology, 9. Oktober 2023.

LES OGSÅ:

Hvor farlig er det å heade ballen?

Universitetet i Stavanger

Spiller egentlig menn bedre fotball enn kvinner?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!