På fotballbanen har en spiss, en angrepsspiller, en midtbanespiller og en forsvarsspiller ulike oppgaver.

Derfor er også de fysiske kravene ulike for disse ulike rollene; noen må løpe lenger og hurtigere, noen må snu seg oftere for å drible, forsvare eller angripe.

Dette vet Ivan Baptista mye om. Han har brukt ny teknologi til å finne ut mer, i en ny doktorgrad ved UiT.

Akademiske og fotballfaglige kvaliteter

Baptista, som allerede var portugisisk cupmester som trener for damelaget til Boavista i Portugal, ble hentet inn som stipendiat til forskningsprosjektet Corpore Sano av forskningsleder Svein Arne Pettersen ved UiT i 2014.

Ønsket var å finne en kandidat som hadde både akademiske og fotballfaglige kvaliteter. Og det hadde Baptista.

Gjennom de to siste sesongene Ivan Baptista har jobbet tett med Tromsø Idrettslags A-lag som assistenttrener samtidig som han har ferdigstilt doktorgraden.

De to første årene var Baptista tilknyttet TILs G16 og G19-lag.

Bør trene mer på spurt

Baptista har funnet ut at det er stor forskjell i fysiske krav i ulike spillerposisjoner, men at disse spesifikke forskjellene ikke gjenspeiles i treningen.

I fotballsammenheng gir disse resultatene ny innsikt.

– En angrepsspiller ser ut til å ha den mest fysisk krevende spillerposisjonen i kamper, mens en forsvarsspiller har en litt mindre fysisk krevende posisjon, forklarer Baptista.

Samtidig viser funnene hans at alle spillerposisjonene ser ut til å trene for lite høyintensitets løping og sprinter i løpet av en treningsuke, sammenlignet med det som kreves i en kampsituasjon.

I tillegg ser det ut til at de trener for mye akselerasjon og retardasjon, altså starten og avslutningen på en sprint.

Baptista har også funnet ut at hvilket taktisk system som brukes i en kamp, påvirker de fysiske kravene til de forskjellige spillerposisjonene betydelig. Så når treneren velger om han eller hun skal bruke 4-4-2 eller 4-2-3-1 eller 1-4-5-1, så har det faktisk ganske mye å si for de ulike spillerne.

Derfor er det viktig å tenke på hvilket system treneren velger og legge opp treningen etter dette.

– Å utvikle treningsprogrammer ved å legge til posisjonsspesifikke belastninger til spillerne, mens du tilpasser øvelsene i henhold til lagets spillestil, kan være en nyttig metode for trenere å bruke for å utvikle treningskvaliteten og følgelig spillernes kampprestasjoner, sier Ivan Baptista.

Ny fotball-teknologi

Forskningsleder Pettersen forteller at Baptista i tillegg til sitt fagområde fotballfysiologi, også har vært med på å utvikle ny teknologi til hjelp for trenerteamet i den daglige treningen.

– Baptista er en ny type trener som kommer med kunnskap om bruk av teknologi, og i tillegg har forståelse for å tolke og anvende resultatene i praktisk treningsarbeid, sier Pettersen.

ZXY Sport tracking-system ble brukt for å samle fysiske prestasjonsdata hos spillerne på Tromsø IL i treninger og kamper.

Trackingsystemet, som er basert på radiobølger, måler alle bevegelser og vendinger i 20Hz, inkludert akselerasjoner. Målingene skjer ved at spillerne har på seg er lettvektsbelte med brikke festet på ryggen.

Doktorgradsarbeidet til Baptista har tatt sikte på å beskrive og analysere det fysiske arbeidet som utføres i kamp i ulike spillerposisjoner og illustrere hvordan data fra obligatoriske kamper i eliteserien kan brukes på daglig for å forbedre den såkalte spesifisiteten i treningsarbeidet.

Spesifisitet i treningsarbeidet er å gjenskape arbeidskravene som spillerposisjonen krever ut fra kampanalysen. Hvis du ikke ser igjen det som utføres i kamp på trening, har treningen liten spesifisitet.

Referanse:

Ivan Baptista: Football training specificity - Training individualization within the collective periodization. Doktorgradsavhandling ved UiT, 2020. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Kan intervalltrening skape treningsglede?

Da ballen gikk inn

– Alle i Tromsø kan kjøre elbil ladet på solenergi