Foretrekker du tyske biler, italienske klær og japansk teknologi? Det er nok ikke helt sant. Egentlig er de alle varer der hele eller deler av produksjonen ofte foregår i andre land.

Forbrukere flest har fint liten innvirkning på hvordan de fleste varene de kjøper lages. Men produsenter kan gjøre en stor forskjell.

– Bedrifter kan endre produksjonen av varer for å bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser, sier postdoktor Kirsten Svenja Wiebe ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Men fordi handel og produksjon av varer er så globalisert, kan bedrifter som ønsker å lage produkter mer miljøvennlig, støte på problemer. Produksjonen kan bli uoversiktlig. Dermed kan det bli ekstra vanskelig å vite hvilken del av produksjonen som forurenser mest, og dermed vrient å gjøre noe med saken.

Wiebe har derfor utviklet et redskap, en database som kan hjelpe bedrifter som vil forurense mindre. Denne ble nylig presentert i en artikkel i Journal of Cleaner Production.

Et redskap for de villige

– Målet mitt er ikke å overbevise bedrifter om at dette er noe de bør gjøre. Målet er å gi et redskap til bedrifter som allerede er interessert i å gjøre noe, sier Wiebe.

Databasen hun har utviklet viser hvilken del av produksjonen som er skitnest i form av utslipp av klimagasser. Dermed blir det enklere for bedrifter å vite hvor i de mest effektivt kan endre produksjonen og hvem de kan stille krav overfor.

– For eksempel kan bedrifter forlange at energien som brukes i produksjonen av varene deres, er fornybar, sier Wiebe.

Hun forklarer at det viktigste i denne sammenhengen er å få vridd produksjonen over fra fossil energi til fornybar energi. Ofte er det i praksis snakk om å fase ut produksjon som i stor grad er avhengig av kullkraft.

– På den måten kan vi redusere det globale fotavtrykket til produksjonen, sier Wiebe.

Kan hjelpe flere

Hun har definert og identifisert såkalte «utslipps-hotspots» for ulike globale produksjonsprosesser, land og industrier som står bak en stor andel av de globale utslippene av klimagasser, og der små endringer i teknologien som brukes, kan føre til de største klimabesparelsene.

Dette har hun brukt som et grunnlag for å lage databasen tilpasset ulike bransjer.

– Disse utslipps-hotspotene varierer veldig fra næring til næring, sier Wiebe.

Det er altså ikke gitt at løsningen for én bedrift er den samme som løsningen for en annen bedrift. Det avhenger av bransje.

Foreløpig har Wiebe begynt med tre høyt profilerte næringer, nemlig de tyske bilene, de italienske klærne og den japanske teknologien. Nå tar hun sikte på å hjelpe bedrifter innenfor andre bransjer.

Referanse:

Wiebe, K.S.: Identifying emission hotspots for low carbon technology transfers. Journal of Cleaner Production, Volume 194 (2018) https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2018.05.003