Et voksent menneske inntar cirka 13 kilo luft i løpet av et døgn. Det er derfor viktig at kvaliteten på luften er så god som mulig.
Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Barn og unge, gravide og eldre er også spesielt følsomme.
For å bidra til å redusere luftforurensningen kan du la bilen stå og bruke kollektivtilbudet. Og unngå så langt som mulig å fyre med ved, hvis du ikke har de nye miljøvennlige ovnene.
Byluften de siste 50 årene:
På 1960- og 1970-tallet var luftforurensningene dominert av utslipp av svoveldioksid, sot og bly fra fyringsanlegg og industri. Alle disse konsentrasjonene ble redusert vesentlig frem til 1990.
Fra begynnelsen av 1980-årene tok biltrafikken gradvis over som den viktigste kilden til de lokale luftforurensningene i byene våre. I dag er det primært biltrafikk og vedfyring som bidrar til problemene. Vedfyring er en viktig bidragsyter til partikkelutslipp, mens det er biltrafikken som står for NO2-utslippene.
NO2-utslippene har økt som følge av overgang til dieselbiler.
Tungtrafikken står for mer enn 50 prosent av utslippene, men bidrar med kun rundt 10 prosent av den totale trafikken.
Fergetrafikken bidrar også til NO2-utslippene.
– I en akuttsituasjon som dette er det viktig å innføre strakstiltak. Men like viktig er langsiktige tiltak som reduserer både luftforurensningen og utslipp av klimagasser, sier direktør for NILU Kari Nygaard.
Ifølge forskning på NILU vil NO2-utslippene øke frem til 2015 hvis ikke tiltak settes i verk, og nettopp tiltak for å redusere CO2 kan ha ført til denne situasjonen.
Blåser vekk
Den akutte forurensningssituasjonen forventes å gå over i løpet av helgen. Da vil forhåpentligvis friske vinder feie smogen ut av Bergen. Men verken Bergen eller Oslo tåler flere overskridelser:
Dag Tønnesen
På morgenen torsdag 14.01 kl. 11 var grenseverdiene for NO2 (nitrogendioksid) i Bergen overskredet i 97 timer. Tillatte overskridelser etter nye EU-regler er 18 timer per år. Flere ganger har målingene ligget skyhøyt over anbefalt grense. For Oslo var tallet torsdag morgen 34 timer.
– Dette er godt under Bergen, men likevel langt over kvoten som byen har på årsbasis for overskridelser av NO2, sier seniorforsker Dag Tønnesen.
Partikkelforurensningen har også vært høy i samme periode. I Bergen ble anbefalte grenser for partikkelkonsentrasjoner (PM10) overskredet i sju av de 12 første dagene i 2010.
I Oslo var overskridelsene på syv dager i Bygdøy Allé, og fire dager på målestasjonen for Hjortnes. Antall tillatte overskridelser er ifølge SFTs nasjonale mål sju dager per år. EUs grenseverdier tillater 35 dager per år.
Forventer økning i NO2
Flere forurensningskomponenter har vist en jevn nedgang de siste 15-20 årene.
– Spesielt Oslo har vært flinke når det gjelder å iversette tiltak for å bedre luftkvaliteten, sier Dag Tønnesen.
Han viser til piggdekkavgift, utvidelse av kollektivtilbudet, redusert fartsgrense på trafikkerte veier og ikke minst utfasing av gamle og sterkt forurensende vedovner som gode tiltak.
– Men likevel har vi i våre analyser av fremtidige utslippsscenarier sett at NO2-utslippene bare vil øke, sannsynligvis helt frem til 2015.
Tønnesen forklarer økningen med den sterke veksten i bruk av dieselbiler.
– Blant annet regjeringens avgiftslettelser for dieselbiler, som ble innført for å redusere CO2-utslippene, har ført til en kraftig omlegging. Bare fra 2004 til 2008 steg dieselbilenes andel av den totale bilparken med 17 prosent. I dag selges det nesten bare dieselbiler.
Han gir heller ingen trøst i partikkelfiltrene:
– Partikkelfiltrene hjelper på partikkelutslippene, men øker NO2-mengden – dessverre får jeg si, avslutter han.
Co-benefit eller dobbel nytte
Annonse
"Kari Nygaard."
– Dette viser at det er all grunn til å se på tiltak for å få ned NO2-utslippene, sier Kari Nygaard.
Hun er opptatt av at myndighetene har to tanker i hodet når de setter i verk tiltak.
– Følger du co-benefit-prinsippene, får du tiltak som virker på flere plan, ikke at du løser ett problem ved å skape et annet. Øker du kollektivtilbudet og dermed reduserer biltrafikken, får vi både bedre luftkvalitet og vi får reduserte klimagassutslipp. Det er slik vi må se på tiltakene fremover sier Nygaard.
Beredskapsplaner for ekstremsituasjoner
NILU anbefaler at det lages beredskapsplaner i kommunene for akuttsituasjoner vi har hatt de siste ukene.
– Jevne høytrykk og lave temperaturer er velkjente værfenomener i Norge. Det er derfor ikke første gang, ei heller siste at vi får oppsamling av forurensning over byer og tettsteder, sier Nygaard.
– Varslene gis et par dager i forveien, og det er dermed mulig for kommunene å sette i gang tiltak tidligere, for unngå at situasjonen blir så alvorlig som den nå har vært.
Hun viser til tiltakene Bergen igangsetter i disse dager, med blant annet gratis busser i rushtrafikken, og begrenset parkering i indre by. Oslo har ikke iverksatt tilsvarende akuttiltak.
