Fra fiendebilde til miljøtrussel?

- Det har de siste årene kommet mange dramatiske utsagn om miljøsituasjonen i Russland. Hva av dette er sant, og hvor mye bygger på faktisk kunnskap om miljøtilstanden? Har miljøtrusselen fra Russland erstattet fiendebildet av det tidligere Sovjetunionen?

Publisert

Salve Dahle, avdelingsleder ved marin avdeling ved Akvaplan-niva i Tromsø, er den som stiller spørsmålene. Det private forskningsinstituttet har kartlagt konsentrasjoner av miljøgifter (metaller, oljehydrokarboner, PCB, pesticider og radioaktiv forurensning) og forsket på faunaen på havbunnen i de russiske nordområdene i mange år. De var blant de første forskerne som fikk lov til å gå inn i russisk farvann før Sovjetunionen ble oppløst.

De vitenskapelige ekspedisjonene er blitt utført i nært samarbeid med russiske forskningsinstitutter, blant annet har de hatt en avtale med Murmansk marinbiologiske institutt siden 1990. Til sammen er det blitt ti forskningsekspedisjoner. Så langt har ikke forskerne på Akvaplan-niva funnet bevis for at miljøsituasjonen i de russiske marine nordområdene er alarmerende, men det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til dette.

- Vi har områder i Russland hvor det er en ekstremt høy grad av forurensning. Det er urovekkende. Samtidig må vi være klar over at dette er verdens største land, og at det stort sett er tynt befolket. Konsentrasjonen av miljøgifter i marine sedimenter og organismer er generelt lavere enn i Nordsjøen. Siden de dominerende hav- og luftstrømmene går fra de tettbefolkede og industrialiserte områdene i Vest- og Sentral-Europa, vil det være en netto transport av forurensning inn i våre nordlige havområder. Slik sett er Russland en mye større importør enn eksportør av miljøforurensning. Dersom man ser bort fra det atmosfæriske avfallet, er Barentshavet for eksempel mye mer forurenset av avfallsstoffer fra atomgjenvinningsanlegget Sellafield i England enn av russiske bidrag, sier Dahle.

Bunndyrene svært viktige for økologien

Sabrine Cochrane er koordinator for fagområdet biologisk mangfold og ansvarlig for prosjektet “Artic marine benthic fauna, a challenge for research”, som finansieres av Forskningsrådets Sentral- og Øst-Europa-program. Dette er et samarbeid mellom norske og russiske forskere hvor de skal kartlegge og publisere data om faunaen i de russiske nordområdene. Hun har kontoret fullt av glass med ulike typer børstemark og andre bunndyr som er samlet under ekspedisjonene, og forteller med stor glød om hvor viktige disse dyrene er:

- Veldig mye informasjon ligger i bunndyrene. De er svært viktige for den økologiske balansen i havet og er en vesentlig del av næringskjeden. Hvalross og sel beiter på slike store bunndyr. Det samme gjør en rekke fiskearter, blant annet flatfisk og omul (en sikart). Bunndyrene er dessuten gode indikatorer på miljøforurensningen, fordi de tar opp i seg organiske miljøgifter og akkumulerer dem, sier Cochrane med sin skotsk-nordnorske aksent. Som skotte representerer hun en av de ti forskjellige nasjonene som jobber på Akvaplan-niva i Tromsø.

- Det eksisterer lange tidsserier på bunndyr. Det er derfor mulig å finne ut av hvilke arter som fantes for 50 år siden og hvilke som finnes i dag. Det kan hjelpe oss med å konstatere om det har skjedd noen endringer i vannmassene som for eksempel kan skyldes global oppvarming. Men det kan være vanskelig å si hva som skyldes klimaendringer og andre menneskeskapte miljøpåvirkninger, og hva som er et resultat av naturlige svingninger, sier Cochrane.

Integrere norsk og russisk kunnskap

Russiske og vestlige marinforskere har drevet kartlegging av faunaen på havbunnen i mange år, på hver sin side av jernteppet. De bruker forskjellige prøvetakingsmetoder, forskjellige oppbevaringsmetoder og forskjellig litteratur. Gjennom Sovjet-perioden var det veldig lite utveksling av kunnskap.

- Vi er litt arrogante her i Vesten, vi har stadig trodd at det vi har funnet er nytt. Men russerne har undersøkt denne faunaen med jevne mellomrom siden århundreskiftet. De senere årene har vi konstatert at vi har beskrevet de samme artene på hver vår side. Men vi har ikke hatt kontakt og vi kan ikke lese hverandres artslister, sier Cochrane. Nå jobber hun sammen med tre russiske forskere fra Murmansk marinbiologiske institutt for å standardisere teknikkene og litteraturen.

Natalia Anissimova, Nina Denisenko og Stanislav Denisenko er glade for at det nå kan skje en utveksling av kunnskap med utlendinger.

- Vi har et godt vitenskapelig materiale, og etter hvert har vi også fått bedre betingelser for forskningen vår i Russland. Men språket er en barriere. Derfor har vi ikke nådd ut i verden med den, og håper å få hjelp til dette, sier Nina Denisenko. I tillegg til utvekslingen mellom de norske og russiske forskerne, har Akvaplan-niva engasjert en forsker ved Universitetet i Moskva, som behersker godt engelsk. Hun kartlegger alle russiske vitenskapelige artikler på dette området og plukker ut “godbiter” som hun oversetter.

- Dette prosjektet går på å integrere kunnskap og gå sammen om å publisere den i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Ved siden av at russerne ikke behersker engelsk så godt, har de en annen vitenskapstradisjon. De må derfor lære å bygge opp vitenskapelige artikler etter en “vestlig” mal for å få dem godkjent i internasjonale tidsskrifter, forteller Salve Dahle.