Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten og fine turstier ved elva.

Men som mange steder ellers i Norge går avløpsvann – vann fra oppvask, toalett, industri og lignende – og regn i samme ledning i området. Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.

Det er her ved elvebredden at demonstrasjonsområdet for EU-prosjektet DESSIN befinner seg. Her forsøker forskere fra SINTEF å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning så man i verste fall kan forhindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.

Det underjordiske avløpsnettet i Norge er cirka 70 000 km langt.

Store kostnader med å bytte rør

– Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

– Vi skal forurense minst mulig og ønsker minst mulig av klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket. Aktørene i undergrunnen blir flere. I tillegg er det kostbart. Avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter.

Aller helst ønsker Hult at overvann ble infiltrert lokalt. Det betyr at regnet blir tatt opp i bakken på stedet slik at minst mulig kommer inn på avløpsnettet. Da kunne overløp bli redusert eller fjernet helt.

Filtrering lokalt

– Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF.

– Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster som sagt. Derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.

De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH)  
– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness.

Den tyske løsningen er beregnet på store tanker. I Norge er det overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp. Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintrer i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.