- Arbeidet handler på mange måter om å systematisere alt det vi vet om vann, om å rydde opp i skuffer og skap så å si, forteller forsker Atle Dagestad ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Både grunnvann, overflatevann og vann nær kysten er omfattet av kartleggingen, som er basert på EUs rammedirektiv for vann. I direktivet, som trådde i kraft i desember 2000, stiller EU krav om at alle land nå må skaffe seg en grundig oversikt over hvilke vannressurser de forvalter.

Arbeidet med ressursene deles grovt sett i to: Kvantitet dreier seg om mengde, forbruk og nydannelse av vann, mens kvalitet tar for seg ulike former for forurensing av vannforekomstene.

Basert på en vurdering av all tilgjengelig informasjon gis vannet “god” eller “dårlig” status ut fra kravspesifikasjonene som er gitt i rammedirektivet. I et langsiktig perspektiv er kravet at alt vann i Europa skal oppnå status “god” innen 2015.

Nasjonal database

- Ved NGU legger vi nå til rette for den første landsomfattende karakterisering av alle grunnvannsressurser, forteller lagleder og forsker Jan Cramer.

NGUs nasjonale database for grunnvann (Granada) brukes både for tilrettelegging av data til karakteriseringen og til arkivering og formidling av resultatene fra dette arbeidet. Hydrogeologer fra konsulentfirma gjennomfører selve kartleggingen.

- Gjennom Granada får de adgang til alle data ved NGU, samt databaser som er tilgjengelig over Internett fra andre institusjoner som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statens forurensingstilsyn (SFT), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens kartverk.

- Viktige deler av Granada er også den nasjonale Brønndatabasen ved NGU, med opplysninger om alle brønnboringer, og overvåkingsdata for grunnvannskvalitet fra det Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), påpeker Cramer.

Testet i åtte vassdrag

Det er 262 vassdragsområder med en lang rekke elver og bekker som renner ut i sjø her i landet. 15 av disse er grensevassdrag som forutsetter samarbeid med både Russland, Finland og Sverige. I fjor ble metodikken for den omfattende kartleggingen testet i åtte vassdrag.

Jan Cramer mener at metodene for karakterisering av grunnvann ser ut til å fungere bra. Likevel er det gjort lite forskning på den gjensidige påvirkningen mellom grunnvann og overflatevann.

- Når for eksempel myrvann renner ut i elver, eller når vi får avrenning fra jordbruket, påvirkes også den økologiske standarden på vannet. Her er det nødvendig med flere undersøkelser, understreker Cramer.

Arbeider på nett

Nesten alt arbeid blir gjort via ulike nasjonale kart- og datatjenester på nettet. Resultatene blir sammenstilt og grunnvannforekomsten karakterisert og gitt status “god” eller “dårlig”. Senere kan det bli nødvendig med overvåking av bestemte forekomster eller å foreta konkrete risikoanalyser for utvalgte områder.

Cramer understreker samtidig at det som haster aller mest akkurat nå, er at regjeringen avklarer hvilket departement som juridisk sett skal ha ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge.

- Vi må nemlig dele forvaltning av alle vannressurser inn i regioner, oppnevne representanter fra kommuner og fylker og samtidig etablere samarbeid med andre land. Da er det helt nødvendig at regjeringen bestemmer om det blir Miljøverndepartementet eller Olje- og energidepartementet som får hovedansvar for EUs Vanndirektiv i Norge, og dermed avgjør hvor mange regioner vi skal arbeide ut fra. En slik avklaring må komme nå i vår, understreker Jan Cramer.

Lenker:

EUs rammedirektiv for vann