Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Persistente og mobile stoffer (PM) er kjemiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen. De er vannløselige og fraktes derfor enkelt med vann og forurenser drikkevann.(Illustrasjonsfoto: pxhere.com)
Er du storforbruker av usynlig, kjemisk forurensning?
Giftige, usynlige små kjemikalier som spres i drikkevannet, er vanskelig å forholde seg til av flere åpenbare årsaker. Du kan ikke se dem. Dermed er de også vanskelige å oppdage og å gjøre noe med i det daglige.
Persistente og mobile stoffer, forkortet til PM-stoffer, er kjemiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen. De er vannløselige. Det innebærer at de enkelt fraktes med vann.
Stoffene finner du blant annet i skalljakker, stekepanner, emballasje, sminke og oppvaskmiddel.
Podcast: Om giftige, små kjemikalier
I podcast-serien Med blikket mot bakken fra NGI kan du høre mer om arbeidet for å bli kvitt persistente og mobile stoffer.
– Vi finner PM-stoffer overalt, og dette er én av årsakene til at vi finner økende konsentrasjon av dem i drikkevannet vårt, sier Sarah Hale.
Sammen med forskerkollega ved NGI – Norges Geotekniske Institutt, Hans Peter Arp, leder hun forskningsprosjektet ZeroPM.
Der tar de sikte på å forhindre og fjerne bruk og utslipp av PM-stoffer i produksjon, samt vurdere prioriteringer for å fjerne eksisterende forurensning.
Hale og Arp samarbeider tett med eksperter fra flere land i Europa.
Målet til Sarah Hale og Hans Peter Arp er å finne gode alternativer til de farlige stoffene.(Foto: NGI)
Er PM-stoffer farlige for mennesker, dyr og miljø?
Per dags dato mangler man en fullstendig oversikt over alle PM-stoffene som er i produksjon, i bruk, hvordan de påvirker miljøet, kvaliteten på drikkevannet og vår helse.
– Vi vet blant annet at en gruppe av stoffene kalt PFAS, kan påvirke immunsystemet vårt. Under koronapandemien ble det forsket frem materiale som viser at høy eksponering for PFAS gir dårligere beskyttelse av vaksinen, sier Arp.
Høy grad av innovasjon og utvikling gjør at stadig nye stoffer kommer ut på markedet.
Én av målsettingene til forskerne er å systematisere informasjonen om PM-stoffer i en database. Oversikten vil gi et klarere bilde av omfanget. Det vil også gjøre det enklere å se hvordan vi kan bli kvitt mange av disse stoffene i miljø og drikkevann.
Løsninger for det usynlige problemet
For å forhindre videre produksjon av PM-stoffer må man finne alternativer som tilfredsstiller både miljøhensyn og økonomiske hensyn.
– Å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige stoffer, uten at industrien taper store inntekter, er nøkkelen til suksess. Målet må være at alle vinner, og at vi sammen tar grep for å fase ut hele problemstillingen, sier Arp.
Han presiserer at det er viktig å ta med økonomiske hensyn i regnestykket.
En produsent av emballasje vil neppe endre produksjonen til et miljøvennlig produkt dersom produktet blir ti ganger dyrere å produsere og er av dårligere kvalitet.
– Skal vi løse dette, må vi se på fornuftige og bærekraftige alternativer som er enkle og kostnadseffektive, samtidig som de er bra for miljøet, sier Arp.
Annonse
Du kan selv sjekke pappemballasjen
Det kan være utfordrende å se hva vi som forbrukere kan bidra med. Men det finnes flere muligheter og verktøy som gjør at vi kan navigere i jungelen av usynlige kjemikalier.
– Du kan for eksempel sjekke om det er PFAS i pappemballasjen til matvaren du har handlet hjemme på kjøkkenbenken. Det du trenger, er et par dråper matolje, sier Arp.
Hvis matoljen trekker ned i eller sprer seg utover pappen, inneholder den ikke PFAS. Dersom matoljen derimot danner en perle som legger seg oppå pappen, har emballasjen PFAS på overflaten.
– Da bør den egentlig regnes som farlig avfall og puttes i restavfallet – i hvert fall ikke gjenvinnes. Sånn kan man selv finne ut og velge å styre unna produkter med PFAS, sier Arp.
Det finnes mange apper som bistår forbrukere med å ta gode veloverveide valg.
– Ett eksempel er Safe cosmetics. Her kan du ta bilde av en leppestift, og så søker appen opp om produktet inneholder potensielle farlige stoffer, sier Hale.
Det finnes apper som kan sjekke om leppestiften inneholder potensielt farlige stoffer.(Foto: pxhere.com)
Er det realistisk å fjerne alt av PM?
Utfordringene kan virke både store og uhåndterbare. Så kan man spørre seg: Er det realistisk å oppnå null forurensning av PM-stoffer?
EUs European Green Deal er et omfattende politisk program for grønn vekst. Der er det tydelige mål knyttet til miljøforurensning og ambisjoner om blant annet å fjerne PM-stoffer fra markedet og i miljøet.
– Vi ønsker å hindre at PM-stoffer blir brukt i produksjon. Vi vil også jobbe frem løsninger som går ut på å fjerne stoffene som allerede er i naturen. Her må vi prioritere, sier Hale.
Prioritering av ressurser er en viktig faktor som forskerne i ZeroPM skal jobbe med.
Annonse
Hale forteller at det er gode muligheter for å fjerne mye av PM-stoffene som allerede er i naturen, men at det må være hensiktsmessig. Dessuten må forskere, industri og politikere spille på samme lag.
– Vi må ta en avveining. Skal vi bruke én milliard kroner på å fjerne hvert minste mikrogram PM-stoffer fra områder som for eksempel brukes til flyplasser, eller skal vi bruke den milliarden på å sikre at 100.000 mennesker har rent drikkevann? spør hun.
PM-stoffer finnes til lands og til havs og i lufta med, og det kan virke som om alt håp er ute når vi hører om PM-stoffer overalt. Men ifølge de fremste forskerne på emnet er det håp og mulig med et tilnærmet nullutslipp av PM-stoffer i fremtiden.
