Bhagirathi-elven er den største tilløpselven til Ganges. Den dannes av smeltevann fra Gangrotibreen i Himalaya. (Foto: Wikimedia Commons)

Miljøgifter våkner når Himalayas isbreer smelter

Global oppvarming frigjør miljøgifter fra fordums tid og fører dem til Ganges, hinduismens hellige elv.

India, hjem til over en milliard mennesker, regnes i dag som et område med mye kjemisk forurensning. Det finnes imidlertid lite data om forurensning av vannressurser i landet.

I en ny studie har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva), i samarbeid med tsjekkiske og indiske kollegaer, påvist at smeltevann fra isbreer i Himalaya er en viktig kilde til forurensning i den 2500 kilometer lange Gangeselven.

– Smeltevannet frakter med seg miljøgifter som har ligget fastfrosset i breene, forklarer Niva-forsker Luca Nizzetto.

PCB fra fortiden

Forskerne er spesielt interessert i funnet av en gruppe kjemikalier, polyklorerte bifenyler (PCB), som i Ganges i stor grad stammet fra smeltevann fra isbreer. Bruk av PCB har vært forbudt siden 1980, internasjonalt regulert gjennom den globale Stockholmskonvensjonen.

– Det innebærer at transport i atmosfæren i tidligere tiår er en viktig faktor for dagens forurensningstilstand, sier Nizzetto.

– Slik påvirker de smeltende isbreene elvens vannkvalitet og illustrerer koblingen mellom klimaendring og kjemisk forurensning.

– Spesielt interessant

Studien, som er publisert i tidsskriftet Environmental Pollution, har tatt for seg hvordan smeltevann fra isbreer kan være en kilde til langsiktig forurensning for vannressursene i en større regional sammenheng, noe som verken har blitt gjort i India eller i et stort nedbørsfelt tidligere.

– Gangesslettens store variasjon i landskap, klima og befolkning gjør den spesielt interessant for denne typen forskning, sier Nizzetto.

Ganges-scenarioet

Effekten av forurensningen fra isbreene er ikke konstant, men varierer med årstidene. I tørkeperioder utgjør smeltevann fra breene opptil 20 prosent av vannet i elven. Dette gjør brevannet til en større bidragsyter til den totale mengden miljøgifter og forurensning i disse periodene.

Prøver av luft, vann og nedfall fra atmosfæren på ulike steder i nedbørsfeltet ble analysert for forekomster av en rekke miljøgifter. Basert på disse prøvene lagde forskerne en modell som beskriver «Ganges-scenarioet».

– Denne modellen kan komme til nytte i fremtidige prognoser for forurensningseksponering og til risikovurdering og risikostyring av myndighetene, sier Nizzetto.

– Dette er svært viktig, siden modellen dekker et geografisk område som omfatter sju prosent av verdens befolkning og et område med et rikt – og truet – biologisk mangfold.

Moderne kjemikalier blir viktigere

I en annen fersk studie fra det norsk-indiske prosjektet er temaet forekomst av moderne kjemikalier, såkalte perfluorerte forbindelser, i elvevann fra Ganges og i drikkevann fra brønner i nærheten.

Resultatene viser at konsentrasjonene av disse kjemikaliene er lavere i Ganges enn i de store elvene i Europa. Dette tilsier at det foreløpig brukes mindre av slike stoffer i indiske forbrukerprodukter.

– Studien viser imidlertid også at det er en tett kobling mellom konsentrasjoner i drikkevann fra grunnvannsbrønner og vannet i elven, noe som betyr at dette er en type forurensning som er en trussel for framtiden, etter hvert som Indias forbruksmønster vil ligne mer på det i vestlige land, sier Nizzetto. 

Referanser:

Sharma mfl: Melting Himalayan glaciers contaminated by legacy atmospheric depositions are important sources of PCBs and high-molecular-weight PAHs for the Ganges floodplain during dry periods. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.08.012. Sammendrag

Sharma mfl: Perfluoroalkyl substances (PFAS) in river and ground/drinking water of the Ganges River basin: Emissions and implications for human exposure. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.10.050. Sammendrag

Powered by Labrador CMS