Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Mindre klimausikkerhet

Vi vet mye om hva som gjør klimaet varmere. Men vi har hatt begrenset kunnskap om hva som gjør det kaldere. Forskning ved CICERO kan endre dette.

6.7 2010 05:00


Vi mennesker har lenge sluppet store mengder aerosoler opp i atmosfæren. Reduserte utslipp kan gi økt global oppvarming. Foto: Shutterstock

Summen av den inngående varmestrålingen fra sola og den utgående strålingen fra bakken og atmosfæren ut i verdensrommet (varme som forsvinner) bestemmer temperaturen på Jorden.

I rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) blir de ulike faktorene som skaper klimaet på jorden målt med det vi på norsk kaller strålingspådriv (på engelsk: Radiative forcing components).

Klimapanelets fjerde og siste hovedrapport (2007) anslår det samlede strålingspådrivet fra menneskeskapt karbondioksid i atmosfæren til 1,66 W/m2.

De øvrige drivhusgassene (metan, lystgass og halokarboner) bidrar ifølge IPCC med til sammen 0,98 W/m2. IPCC mente i 2007 at dette var rimelig sikre anslag. 

Langt mer usikre var Klimapanelet når det gjaldt den kjølende effekten av ulike menneskeskapte klimafaktorer. Ikke minst gjaldt det aerosoler (små partikler) i atmosfæren.

IPCC anslo i 2007 at de menneskeskapte aerosolene gir et direkte og indirekte kjølende strålingspådriv på – 1,2 W/m2.


I denne figuren summerte FNs klimapanel opp de menneskeskapte faktorene som har varmet opp (røde) og kjølt ned (blå) klimaet vårt fra år 1750 til år 2005. Merk spesielt linjestykkene ved hver søyle. Disse viser hva IPCC i 2007 mente var usikkerheten knyttet til de ulike faktorene. Søylen til høyre summerer opp netto menneskeskapt oppvarming. (Kilde: IPCC 4. hovedrapport)

Forskerdugnad

Forskere over hele verden har de siste årene vært engasjert i en kollektiv forskningsdugnad for å øke klimakunnskapen vår og rydde unna usikkerheten som er knyttet til de ulike klimafaktorene.

Ved CICERO Senter for klimaforskning har seniorforsker Gunnar Myhre gjennom prosjektet «Radiative forcing of climate change» gjort en omfattende modelleringsjobb for å redusere usikkerhet knyttet til klimapåvirkende aerosoler og ozon.

– Hensikten med forskningen min har vært å gi FNs klimapanel kunnskap som setter dem i stand til å lage bedre prognoser for utviklingen i klimaet framover, forteller Myhre.

Mens drivhusgassene gjør klimaet vårt varmere og aerosoler i all hovedsak virker nedkjølende, kan faktorer som ozon og albedo (refleksjon fra ulike overflater) virke begge veier.

Aerosolenes påvirkning

Vi mennesker har i mange år sendt store mengder aerosoler opp i atmosfæren, både i form av svovel, sot og organiske partikler. Dette er klimafaktor med veldig kort levetid, helt ned til noen uker.

Disse menneskeskapte aerosolene kommer i tillegg til naturlige aerosoler, blant annet sjøsalt fra havet, sulfatpartikler fra vulkaner og sand fra Sahara. 

– Når vi får bedre renseteknologi og mindre utslipp, kan det føre til en oppvarming i atmosfæren, forklarer Myhre.


Gunnar Myhre. Foto: Privat

Her i Vesten har vi allerede kraftig redusert svovelutslippene. Men ikke minst Kina har fortsatt store utslipp av både sot og svovel. Dette skaper enorme helseproblemer for millioner av kinesere, derfor er det sannsynligvis at også Kina om noen år vil få store utslippsreduksjoner.

– Vi trenger mer kunnskap om hva som vil skje når sot og svovel i atmosfæren blir redusert. Dette er klimafaktorer som både kan kjøle ned og varme opp atmosfæren, men som sannsynligvis først og fremst bidrar til nedkjøling, sier Myhre.

Han skrev selv en artikkel i tidsskriftet Science i 2009 der han blant annet konkluderte med at mengden sot (black carbon) i atmosfæren kan ha blitt seksdoblet i industriell tid.

Redusert usikkerhet

I forskningsprosjektet «Radiative forcing of climate change» har forskerne undersøkt så mange klimafaktorer som mulig på samme tid. I tillegg er alle faktorene behandlet på en konsistent måte. Dette gjør prosjektet spesielt, sier Myhre.

– Slik er det blitt lettere å forstå hver av komponentene, hvordan de påvirker hverandre og hva som er usikkerheten.

Myhre har spesielt befattet seg med aerosoler og ozon. Sammen med andre modelleringsgrupper har han gjort flere beregninger. Han har blant annet vært med på å lage en ny modell for den direkte effekten av menneskeskapte aerosoler.

Denne modellen viser seg nå svært nyttig i IPCC sitt arbeid, sier forskeren.

– Basert på forskning i «Radiative forcing of climate change» har vi lyktes med å snevre inn usikkerheten knyttet til direkte aerosoleffekt betydelig.

– Resultatet viser at den kjølende effekten er mindre enn man har trodd. Blant annet viser det seg at effekten av brenning av biomasse kan være betydelig, men at summen av oppvarmende og nedkjølende effekt er nær null, sier Myhre.

Skyer gjenstår

Han mener at klimaforskerne i dag vet en del mer om de ulike menneskeskapte klimafaktorene enn de gjorde da FNs klimapanel publiserte sin 4. hovedrapport i 2007. Men fortsatt gjenstår mye arbeid. 

Den store utfordringen nå er å samle mer kunnskap om effekten av skyer på global oppvarming. Myhre og kollegene jobber mye med å finne ut hvordan partikler påvirker skyer.

– Vi er rimelig sikre på at skyer i hovedsak har en kjølende effekt. Men de kan også ha en varmende effekt. Her er det fortsatt mye usikkerhet, medgir han.

– I det hele tatt ser vi at skyer og ikke minst hvordan aerosoler påvirker skyene, kompliserer bildet mer enn vi tidligere trodde.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)
 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningsprosjektet

Gunnar Myhres prosjektet er finansiert av NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd.

Annonse

Annonse