Rundt 80 prosent av utslippene av klimagassen CO2 i Indonesia skyldes avskoging og skogbranner.

De siste årene har Indonesia hatt verdens raskeste avskogingstakt, og landet er nå verdens tredje største utslippsland av klimagasser, etter USA og Kina.

President Susilo Bambang Yodhoyono har lovet at Indonesia skal redusere CO2-utslipp med 26 prosent innen 2020.

For å måle fremtidige utslippskutt er det nødvendig å tallfeste dagens utslipp og dagens tilstand i regnskogen.

Professor Stein Kristiansen ved Universitetet i Agder (UiA) er en del av den tverrfaglige forskningsgruppen ved Universitas Gadjah Mada (UGM), som skal utvikle systemer for å måle og regnskapsføre CO2-utslipp fra den indonesiske regnskogen. Det er også forsker Indra Bastian fra Fakultetet for økonomi.

- Indonesia må ha ekspertise på dette. Målet er å utvikle en modell for Indonesia som kan bli en modell for alle land. Dette er et nytt felt som trenger forskning, sier Bastian.

UiA har siden 1999 hatt et forskningssamarbeid med UGM som er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.

Effektivt tiltak

Når regnskogen fjernes, frigjøres det enorme mengder med CO2. Rapporten til den britiske forskeren Nikolas Stern viser at det å stanse tapet av slik skog er det mest effektive og rimeligste strakstiltaket for å begrense klimaendringene.

De to regnskoglandene Papua Ny-Guinea og Costa Rica fremmet i 2005 et forslag om at utviklingsland som reduserte utslipp av avskoging, burde belønnes økonomisk av rike land.

Slik ble ”Reduced Emmissions from Deforestation and Forest Degradation” (REDD) tema i de internasjonale klimaforhandlingene, som nå pågår i København. Debatten om REDD dreier seg om hvilke mekanismer dette programmet skal tuftes på.

Ett forslag er et markedsbasert system, der utviklingslandene skal belønnes med utslippskvoter. En annen modell er kombinasjonen av markedsløsninger og fond.

Nye bilder

Doktorgradsstudent Oka Karyanto og førsteamanuensis Wahyu Wardhana fra Fakultet for skogbruk tar oss med til UGMs egen skog i Gunungkidul - Wanagama utenfor Yogyakarta by.

Den brukes til opplæring for og utdanning av studenter, bønder og vitenskapelig ansatte.

Wahyu Wardhana arbeider med geografiske informasjonssystemer (GIS), datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, analysere og presentere geografisk refererte data.

- Det er viktig at vi får tatt bilder nå. Mange tidligere bilder er manipulert med og viser ikke virkeligheten, sier Wardhana.

Avhengig av skog

- Vi mener at avskoging og brenning av skog og torvmyr bare vil fortsette å øke etter desentraliseringsreformen, fordi det er for lite kontroll av hva som skjer lokalt. Vi må ha et referansenivå for å kunne sette en grunnlinje. Vi vet at mange luftfoto av skog som tidligere er brukt er manipulerte for at situasjonen skal se bedre ut enn den er.

- Når vi får ferske bilder fremover, vil det kunne være enklere å godta unøyaktigheter i målingen av CO2-utslipp, siden man har innsyn i korrekt grunnlagsmateriale, sier Oka Karyanto.

I følge Regnskogfondet er rundt 30-40 millioner mennesker i Indonesia avhengige av skogen, men her har urfolk svært få rettigheter. Informasjonstilgangen er også svært ulik i forskjellige deler av landet.

- Det er utfordrende å nå frem med informasjon. Det er lite kunnskap om alternativene til hogst, som bevaring og god forvaltning. For mange familier er skogen levebrødet, og den raskeste måten å tjene penger på er å hogge den ned.

- Møbelindustrien er den nest største næringen på Java. For å kutte utslippene fra regnskogen er befolkningens bevissthet, vilje til forandring og eierskapet til skogen det viktigste, sier Karyanto.

- Mest komplekse

Forskningen på næringsvirksomhet i Indonesia viser tydelig hvordan mangel påinformasjon og usikkerhetsfølelse er et stort problem.

I artikkelen “Entry Barriers in Rural Business: The Case of Egg Production in Eastern Indonesia” som ble publisert i Journal of Entrepreneurship (no 1/2007), beskriver Stein Kristiansen hvordan dette er hovedproblemene for potensielle oppstartere av handelsvirksomhet i landdistriktene. Det samme gjelder for skogbruksnæringene.

Norges ambassadør til Indonesia, Eivind S. Homme understreker hvor viktig det er med forskning på skog og klima.

- Skog og torvmyr er det mest komplekse og mest utfordrende temaet innenfor klima og energi. Norge finansierer FNs REDD-program, og Indonesia er ett av ni pilotland. REDD inkluderer utfordringer som finansiering og fordeling, at man oppnår og tallfester resultater. Her er vitenskapelig samarbeid viktig, sier Homme.