CO2-opptaket i havet svekkes

CO2 -nivået i havet øker mer enn i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten, viser forskning fra UiB.

Published
Siden år 2000 har skip fra handelsflåten fått plassert instrumenter for å måle CO2-nivået i Nord-Atlanteren. Slik har forskere klart å kartlegge hele området og fått omfattende datamengder.
Siden år 2000 har skip fra handelsflåten fått plassert instrumenter for å måle CO2-nivået i Nord-Atlanteren. Slik har forskere klart å kartlegge hele området og fått omfattende datamengder.

CO2 -opptak

* Det er tre forhold som reduserer CO2 -opptak i havet: Intern reorganisering av karbon i havet, økt temperatur og havforsurning som er et resultat av mer CO2 i havet.

* Tidligere modeller som brukes for å beregne klimaendringer anslår at 50 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp går ut i atmosfæren, 30 prosent tas opp i havet og 20 prosent bindes opp i vegetasjon.

* Målinger viser at CO2-opptaket i Nord-Atlanteren er redusert fra 32 prosent i 1960 prosent til 26 prosent i dag. Tilsvarende har opptaket i atmosfæren gått opp med 5 prosent og opp 1 prosent i vegetasjon på land.

* I 1960 var de menneskeskapte CO2-utslippene 3, 6 gigatonn, i 1990 4, 5 gigatonn og i 2008 8, 7 gigatonn. Hvis økningen fortsetter vil en i 2100 ha et utslipp på mer enn 20 gigatonn.

Til nå har klimaforskere trodd at opptaket av menneskeskapte CO2-utslipp blir jevnt fordelt mellom atmosfære, hav og vegetasjon. Nye og omfattende målinger fra Nord-Atlanteren viser at dette ikke er tilfelle.

– CO2 -konsentrasjonen i havoverflaten øker raskere enn i atmosfæren, sier Truls Johannessen ved Geofysisk institutt, UiB.

Økningen skyldes at gammel karbon fra havdypet, eller vannmasser med høye karbonkonsentrasjoner føres til overflaten via havstrømmer, i følge Johannessen.

Mett hav forsterker drivhuseffekten

Når havoverflaten begynner å bli mettet, tar det opp mindre CO2 enn tidligere. Betydelig mer av menneskeskapte utslipp går ut i atmosfæren og vil ytterligere forsterke drivhuseffekten i fremtiden.

– Denne prosessen er allerede i gang. Det er dokumentert at CO2-opptaket i Nord-Atlanteren har gått ned, mens opptaket i atmosfæren og vegetasjonen har gått opp betydelig, sier Johannessen.

Siden 1995 har han vært med å bygge opp et internasjonalt prosjekt som fra år 2000 har målt CO2-nivået i Nord-Atlanteren. Resultatene presenteres i det anerkjente tidsskriftet Science.

Bare i denne perioden har opptaket av CO2 blitt redusert med opp til to prosent, og det totale menneskeskapte utslippet har økt fra 8 gigatonn årlig til 8, 7 gigtatonn, i følge Johannessen.

Bidrar til bedre klimamodell

I tillegg til en generell reduksjon av CO2 opptak, viste målingene også at sluket i havet varierer sterkt fra år til år.

– Dette er overraskende siden de fleste klimaprognoser baserer seg på at havopptaket er konstant, sier Johannessen.

Han mener de nye resultatene er viktige å få med i FNs klimapanels rapporter og klimamodeller. En vil da få et riktigere bilde av hvordan klimagasser øker i atmosfæren og hvordan dette påvirker fremtidens klima.

– Vi begynner å forstå opptakssystemet bedre. De nåværende FN-rapportene underberegner økningen av CO2-opptaket, sier Johannessen.

Varmt vann tar opp mindre CO2

Truls Johannessen har kartlagt CO2-nivået i Nord-Atlanteren. (Foto: Kim E. Andreassen)
Truls Johannessen har kartlagt CO2-nivået i Nord-Atlanteren. (Foto: Kim E. Andreassen)

Hvis CO2-utslippene fortsetter å øke i samme tempo som til nå, ser vi for oss en global temperaturøkning på to til tre grader i 2100. Men dette er det globale gjennomsnittet. Ved Arktis kan temperaturen øke mer enn 6 grader.

En temperaturøkning vil også føre til et varmere hav. Varmt vann tar opp mindre CO2 enn kaldt, i følge Johannessen. Forverring av CO2-opptaket i havet fører til en ond klimaspiral.

– Bruken av fossilt brensel må reduseres. Vi bør holde oss på 1990-nivået i forbruk og utslipp, som var tatt foreslått i Kyoto-avtalen. Resten får vi ta igjen med fornybar energi, sier Johannessen.