21g CO2e: Svart te eller kaffe, når en bare koker det vannet en trenger.
53g CO2e: Hvit te eller kaffe, når en bare koker det vannet en trenger.
71g CO2e: Hvit te eller kaffe, når en bare koker det vannet en trenger.
235g CO2e: En stor cappuchino.
340g CO2e: En stor kaffe latte.
En stor latte produserer ifølge forfatteren Mike Berners-Lee 340 gram CO2-ekvivalenter (CO2e), mens en espresso produserer 21 gram CO2e – hvis du vel og merke kun koker det vannet du trenger til koppen.
Hva du enn drikker, er det melken som utgjør den store forskjellen.
Hvis du lager deg en kopp hvit te (høstes tidligere enn annen te), filterkaffe eller instant-kaffe, og du ikke bruker for mye vann, vil melken utgjøre rundt to tredjedeler av det totale klimasporet.
Det utgjør mer enn kokingen av vannet og produksjonen av teen eller kaffen til sammen. En av grunnene til den store forskjellen er at melk kommer fra kyr, som sprer relativt store mengder metangasser ut i lufta.
Alt dette er klimainformasjon som forbrukere og andre kunder etterspør mer og mer, men det store spørsmålet er om vi kan vi stole på metodene som ligger bak denne type informasjon.
Som forbruker er det vanskelig å holde tunga rett i munnen når man skal velge klimavennlig. Det mangler pålitelig, troverdig og lettfattelig informasjon om klimasporet til ulike produkter.
Sprikende informasjon
Hvis en forsøker å finne klimasporet til en spesifikk vare, enten via nettet eller i dagligvarebutikken, vil en dessverre ofte finne at resultatene spriker i alle retninger.
Produsenter av varen viser gjerne til et lavest mulig klimaspor, og det er lett å mistenke produsentene for å “legge til rette” for at klimasporene skal være “konkurransedyktige”. Et klimaspor viser et produkts klimabelastning gjennom hele livsløpet, uttrykt i såkalte CO2-ekvivalenter. CO2-ekvivalent er en term som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2.
Internasjonalt miljømøte i Oslo
– Det er en internasjonal utfordring å få standardisert metoden for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor, sier administrerende direktør Trine Tveter i den norske standardiseringsorganisasjonen, Standard Norge.
Standard Norge er vertskap når verdens fremste miljøeksperter møtes i Oslo denne uken. Møtet er i regi av den internasjonale standardiserings-organisasjonen ISO sin miljøkomité (ISO TC 207).
Målet for ISO-møtet er blant annet å utvikle internasjonale standarder for klimaspor, standarder som eliminerer mulighetene for manipulasjon av informasjon fra produsentenes side.
Standardiserte metoder skal sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon slik at forbrukere og andre kunder lett kan velge produkter med lavest mulig utslipp.
Om et par år vil kaffen vi kjøper på espressobaren på hjørnet kunne få et klimamerke som er anerkjent verden over. Det vil gjøre det mye lettere for forbrukerne å stole på informasjonen og sammenlikne produkter fra ulike land.