Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Disse plastbitene fant forskerne på flere tusen meters dyp mellom Svalbard og Grønland.

Fant plastsøppel på Norges dypeste havdyp

Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.

Anders Jakobsen kommunikasjonsrådgiver

Havforskningsinstituttet

søndag 06. desember 2020 - 04:30

I sommer var forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) og UiT Norges arktiske universitet på tokt med «Kronprins Haakon» mellom Svalbard og Grønland.

De var på jakt etter marint materiale som kan bli til verdifulle medisiner og undersøkte blant annet Norges største dyp, Molloydypet i Framstredet.

Opp fra dypet fikk de også noe menneskeskapt.

I ett av tråldragene, som gikk fra 3500 til 5600 meters dybde, kom det opp flere store plastbiter.

Ikke forundret over funnet

En av dem som var på dekk den dagen, var overingeniør Robert André Johansen, innsamlingsansvarlig for HI.

– Jeg så plasten da jeg kom på vakt. Det forundrer jo ikke lenger, sier han.

Johansen forteller om et dypvannstokt utenfor Nordland i 2016, da de fant plastrester i alle de ti halene (tråldragene) de gjorde mellom 2000 og 2500 meters dyp.

– Det var alt fra små plastbiter til rester etter nylontau, sier han.

Innsamlingsstasjonene fra toktet. Molloydypet er inni den røde sirkelen.

Ender i undersjøiske raviner

– Dette viser at plasten følger havstrømmene. Men det er ikke godt å vite om det er sluppet ut i nærområdet eller om det har blitt transportert over lengre avstander, sier plastforsker Bjørn Einar Grøsvik når han får høre om funnet i Molloydypet.

Forskeren er imidlertid ikke overrasket.

– Det har blitt rapportert lignende funn fra Framstredet tidligere. Og forskerne våre ser også at plast havner i raviner og dyphavsnedsenkninger når de er ute på bunnkartleggingstokt, sier han.

Brytes ned til mikroplast

Plasten som ender i dyphavet, kan ligge der i lang tid.

– Det er et stabilt miljø der nede. Det er lite lys, lite bevegelse i vannet og lite temperaturforandring. Så når for eksempel en plastpose flyter dit, blir den værende der, sier Bjørn Einar Grøsvik.

Men etter hvert blir plasten brutt ned til mikroplast.

– Da kan de bitte små plastpartiklene bli spist av organismer og komme inn i næringskjeden, eller de kan bli tatt med opp i vannsøylen og flyte videre med havstrømmene, sier forskeren.

Molloydypet

Molloydypet ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.
Er 5569 meter på det dypeste.
Dypet ble dannet for 30–40 millioner år siden.
Havbunnen som omgir Molloydypet er på cirka 2200 meters dyp.
Molloydypet er det dypeste bassenget i norske havområder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.