Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Smelteverket i Russland var det lenge protester mot i Norge.

Nedlagt russisk smelteverk kan gi færre fisk og skape problemer for de med nikkelallergi i Norge

Gjennom rundt 90 års drift har det nå nedlagte verket i Nikel hatt betydelige utslipp til Norge av metaller og svovel via vind og nedbør.

I 2020 la Russland ned smelteverket på Nikel, som ligger mindre enn en mil fra grensen mellom Norge og Russland. Gjennom cirka 90 års drift har verket hatt betydelige utslipp av metaller og svovel via vind og nedbør til Norge.

– Vi fant blant annet svært høge konsentrasjoner av nikkel i jorda. Nikkel kan blant medføre reduserte fiskebestander, problemer for de med nikkelallergi og negativ innvirkning for dyr, sier NGU-forsker Pål Gundersen.

Forskere ved NGU har siden 1990-tallet undersøkt påvirkningen smelteverket har hatt på grunnvann og jordsmonn på norsk side av grensen.

På sitt mest aktive slapp fabrikkene ut 100.000 tonn svoveldioksid, skriver Nordnorsk debatt i en kommentar.

Grunnvannet er enn så lenge bra

De forteller videre om store norske protester og hvordan Russlands tidligere president Boris Jeltsin ikke ville diskutere noe om Nikel-verket da han kom til Norge på statsbesøk i mars 1996.

– Da smelteverket la ned i byen Nikel i 2020, fant vi som forventet store mengder tungmetaller som nikkel og kobber. Det lå i de øvre jordlagene langs områdene på grensa mellom Russland og Norge, sier Gundersen.

Han forteller at grunnvannet på sin side har klart seg overraskende bra så langt, både som drikkevann og i miljøsammenheng.

– Men ingen kan sikkert fastslå hvor trygt metallene faktisk ligger bundet i jorda, og hvor de kan havne i årene og tiårene framover, sier han.

– Overraskende mye nikkelforurensning i jorda

I samarbeid med Statsforvalteren i Troms og Finnmark tok fagfolk ved NGU i 2020 og 2021 nye prøver av tidligere prøvesteder. De fikk også undersøkt flere nye steder av grunnvann og jord. Resultatene ble nylig publisert i en rapport.

Mange av nikkelprøvene viste tilstandsklasse 4 «Dårlig». Det er den neste høyeste klassifikasjonen på hvor forurenset grunnen er. Les mer om klassene på Miljødirektoratets side.

Slik ser det typisk ut etter man har gravd opp jord for å ta en prøve.

Særlig det giftige tungmetallet nikkel viste høye konsentrasjoner i jordsmonnet langs grensen mot Russland.

– Det er overraskende at så mye som 9 av 17 prøver fra de øverste tre centimeter av jordsmonnet lå i den nest høyeste klassen. Særlig gitt at dette klassifiseringssystemet først og fremst er rettet mot lokalt forurensede masser, og ikke store natur- og rekreasjonsområder, forteller Gundersen.

Konsentrasjonene av nikkel i jorda ligger langt over det forskerne kaller regionale bakgrunnsverdier og tyder på en fortsatt økende trend i NGUs målinger siden 1990-tallet.

Bakgrunnsverdier er de konsentrasjonene av en forbindelse som en kan forvente å finne i for eksempel jord, grunnvann eller luft hvis det ikke hadde vært påvirket av mennesker.

– Konsekvensene kan bli reduserte fiskebestander, problemer for de med nikkelallergi som drikker vannet jevnlig, og opptak i næringskilder som kan påvirke dyr negativt.

Mindre nikkel i vannet

Ifølge vannforskriften som finnes på lovdata.no, er de norske grenseverdiene satt til 20 mikrogram per liter (µg/L) for grunnvann.

– Fordelen med at nikkel i så stor grad er bundet i jorda, er at kvaliteten på grunnvannet har klart seg bemerkelsesverdig godt. Med få unntak var grunnvannet langt under grenseverdiene, forklarer forskeren.

Ifølge Gundersen har Norsk institutt for luftforskning (NILU) siden 2004 målt årlige gjennomsnitt av nikkel en til tre ganger over denne grenseverdien i nærliggende områder.

Målingene er tatt av nedbøren i bygda Svanvik i Troms og Finnmark.

Kobber blir også fanget opp av jorda

For kobber har NILU rapportert årsgjennomsnitt mellom 20 og 60 µg Cu/L i nedbøren på Svanvik fra 2004 til 2020.

– Organismer i vann tåler kobber svært dårlig. Hvis ikke jordsmonnet hadde fanget mye av kobberet i nedbøren, ville trolig Pasvikvassdraget og de andre stedene i regionen vært svært fiskefattige, forklarer Gundersen.

Han forteller at de også fant svært mye kobber, langt over naturlige konsentrasjoner, lagret i humuslaget. Men det er altså ikke udelt negativt.

Forbindelser i det regnvannet fester seg til jord, partikler, sprekker i undergrunnen på vei nedover og blir i større eller mindre grad hengende fast der.

Det er avgjørende for kjemien i grunnvannet. Ikke minst har det betydning for samfunn av organismer i vann i området.

– Naturen kan være betydelig svekket

Arsen er et grunnstoff som inngår i en del giftige forbindelser som arsenikk. I Bangladesh forgiftet arsen drikkevannet til flere millioner mennesker i 2010, som forskning.no skrev om i 2010.

– Målingene viser også arsen i jorda som trolig stammer fra smelteverket i Nikel. Vi fant heldigvis ingen alarmerende nivåer verken i jord eller grunnvann etter de sure svovelutslippene, sier Gundersen.

Han opplyser om at naturen og vannmiljøene trolig vil komme seg langsomt tilbake til normalen. Men den sure nedbøren kan også ha svekket naturens evne til å ta seg inn igjen.

– Siden arsen og noen andre grunnstoffer går i retning av å frigjøres fra jord til vann når det blir mindre surt, må vi følge ekstra nøye med på utviklingen for disse, opplyser Gundersen.

Vil det fortsette?

Nasjonalt overstiges jevnlig kriterier i drikkevannsforskriften, både for grunnvann og overflatevann. Enten av naturlige årsaker eller på grunn av menneskers aktivitet.

Dette er også tilfelle i det undersøkte området langs grensen mot Russland.

– Generelt ser grunnvannet faktisk ut til å være av meget god kjemisk kvalitet og trolig en minst like pålitelig ressurs som overflatevannet. Men det finnes også kjente og muligens ukjente mekanismer som kan føre til at oppsamlede metaller etter hvert frigjøres til økosystemer på land eller i vann, sier forskeren.

Hva skjer for eksempel etter hvert som sjiktet av humus brytes ned og det mest forurensede sjiktet flyttes nedover mot overgangen til mineraljorda lenger ned?

I hvor stor grad vil metaller i jordsmonnet kunne tas opp i næringskjedene gjennom for eksempel beiting? Kan klimaendringene bli så betydelige at det påvirker bindingsforhold og utvasking fra jorda?

– Gjennom prosjektet har NGU samlet data og prøvemateriale i tiden rundt nedleggelsen av smelteverket. Vi vil fortsette å ta prøver for å følge med på utviklingen. Oppfølgende prøvetakinger kan avdekke en negativ utvikling, men vil også tidfeste naturens evne til å hente seg inn etter tilsvarende inngrep, sier han.

Referanse:

Pål Gundersen mfl.: Grunnvanns- og jordkjemi i Pasvik – Jarfjord; status og trender (PDF). NGU-rapport, 2022.

Powered by Labrador CMS