Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Menneskelig aktivitet er den største trusselen for Polhavet i årene fram mot 2050.

Mennesket er den største trusselen for Polhavet

Forurensning, søppel, mikroplast, forstyrrelser og støy. Menneskelig aktivitet er den største trusselen for Polhavet i årene fram mot 2050.

Publisert

Under et dialogmøte i Tromsø i april ble 50 deltakere fra 20 ulike institusjoner utfordret: Hva mener de blir de viktigste menneskelige aktiviteter i Polhavet den neste generasjonen? Hvilke påvirkningsfaktorer vil bli sterkest og hvilke arter er de mest sårbare?

Deltagerne kom blant annet fra næringslivet, myndighetene, forskningsinstitusjoner og miljøvernorganisasjoner.

Mange faktorer

Det var mange som mente at de viktigste pågående og fremtidige påvirkningsfaktorer er forurensende stoffer, søppel og mikroplast. Videre forstyrrelser og støy på dyrelivet fra menneskelige aktiviteter. 

Kunnskap, reguleringer og internasjonalt samarbeid var de viktigste tiltakene.

Under et dialogmøte på Framsenteret i april 2023 ble 50 deltakere fra 20 ulike institusjoner utfordret: Hva mener de blir de viktigste menneskelige aktiviteter i Polhavet den neste generasjonen? Her fra en interaktiv diskusjon ledet av Saskia Trubbach.

Ny interesse

Bakgrunnen for at spørsmålene om Polhavet kommer opp, er ny interesse for området. 

For ti år siden snakket de fleste om nordøstpassasjen. De mente en seilingsrute mellom Nord-Europa og det fjerne Østen ville være lønnsom, men den var avhengig av varmere klima og politisk stabilitet.

Russlands invasjon av Ukraina endret internasjonale spilleregler over natten 24. februar 2022. 

Det er rett og slett uaktuelt for de fleste land å benytte nordøstpassasjen. Grunnen er at den i stor grad følger den nordlige kysten av Russland.

Totalfredning av områder og nulltoleranse for menneskelig nærvær til arter som er avhengige av is, er foreslått som et tiltak. Her ser vi en klappmyss.

Klimaendringene gjør at isen i Polhavet smelter raskt, mye raskere enn forskere hadde beregnet.

– Og stadig mer åpent hav kan gi nye muligheter for menneskelig aktivitet i nord, sier forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. Hun var en av lederne av dialogmøtet.

Åpent hav skaper nye utfordringer

Mens isdekket før begrenset forsknings-, turisme og militær aktivitet, er dette scenarioet for Polhavet i 2050: Et isfritt hav hvor skip kan krysse over polpunktet om sommeren.

Det er dette området i Polhavet som var Fokusområdet for seminaret.

Det skaper utfordringer:

  • Økt menneskelig aktivitet (transport) til/fra Polhavet som forurenser og kan forårsake ulykker med lekkasjer.
  • Større havområder gjør det mer utfordrende å føre tilsyn og håndtere katastrofer.
  • Mer nedbør i nord øker transport av forurensning fra luft til vann og dyphav.
  • Hvordan vil søppel og mikroplast oppføre seg i et fremtidig hav med mindre is?

Mulige tiltak

Deltagerne på dialogmøtet fikk også i oppgave å se på mulige tiltak for å hindre større skade enn nødvendig. 

En av de viktigste tingene som kan gjøres, er å etablere internasjonale regler som kan redusere spredningen av søppel og påvirke dyrelivet i Polhavet.

– Videreutvikling og strengere globalt forbud mot dumping av søppel i havet og elver, oppsyn med båttrafikk og praktiske, lett tilgjengelige plasser langs kysten hvor skip kan slippe av med søppel, er slike tiltak. Totalfredning av områder og nulltoleranse for menneskelig nærvær til isavhengige arter er et annet tiltak som ble foreslått, sier Lis Jørgensen.

Om prosjektet SUDARCO

SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) er et forskningsprogram i regi av Framsenteret. Det skal danne grunnlag for råd til best mulig forvaltning av Polhavet. Programmet er femårig og finansieres i hovedsak med midler fra Klima- og miljødepartementet. Deltagende institusjoner: Norsk Polarinstitutt (leder), Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NILU– Norsk institutt for luftforskning, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, NORCE – Norsk forskningssenter, UiT – Norges arktiske universitet, UNIS – Universitetssenteret på Svalbard.

Powered by Labrador CMS