Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Lørdag 8. april 2017 ble et område på Grønland i Oslo sperret av politi og nødetater. En mann ble pågrepet etter funn av bombeliknende gjenstand.(Foto: Lise Åserud / NTB)
Nye terrortall: – Gjennomførte terrorangrep er bare toppen av isfjellet
Vi får et feilaktig bilde av terrorisme hvis vi bare ser på angrep som er gjennomført, hevder forsker Petter Nesser.
Lørdag 8. april 2017 ble et område på Grønland i Oslo sperret av politi og nødetater. Feststemte og nysgjerrige publikummere ble bedt om å trekke unna.
Rundt midnatt rykket politiets bombegruppe inn for å uskadeliggjøre en hjemmelaget bombe. Den var laget av blant annet lightergass og splinter fra et nettinggjerde. 17-åringen som hadde bomben på seg, ble pågrepet.
Et potensielt terrorangrep var avverget.
Nå har norske forskere kartlagt slike hendelser over Europa helt tilbake til 1994 for å få et bedre bilde av terroromfanget i verdensdelen.
249 tilfeller av terror
I en vitenskapelig artikkel fra februar legger terrorforsker Petter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem data som er bygget opp over nesten to tiår. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Journal of Peace Research.
Hvis vi kun hadde sett på gjennomførte angrep, hadde vi gått glipp av 58 prosent av terroraktiviteten.
Petter Nesser, forsker
Her har han med hjelp fra flere kolleger kartlagt både jihadistiske terrorangrep og terrorplaner som er blitt avverget i Vest-Europa fra 1994 frem til i dag.
Nesten alle studier av terrorisme måler og analyserer gjennomførte angrep.
– Det gir en feilaktig forståelse av trussel-omfanget og måten terrorister opererer på, mener Nesser.
I artikkelen tar Nesser for seg hendelser frem til og med 2021. Forskerne har gått gjennom 381 saker. 249 av disse kan dokumenteres som jihadistisk motivert terror. 145 av sakene ble avverget før et angrep fant sted.
– Angrepene som blir utført, er bare toppen av isfjellet. Hvis vi kun hadde sett på gjennomførte angrep, hadde vi gått glipp av 58 prosent av terroraktiviteten, påpeker Nesser.
Noen funn fra «Jihadi Plots in Europe Dataset»
Datasettet inneholder 381 hendelser totalt. 249 av dem er godt nok dokumentert og oppfyller kravene forskerne har satt for å registrere en hendelse som terror. Av de 249 veldokumenterte casene er 104 angrep som ble gjennomført, mens 145 ble avverget.
De 104 angrepene førte til 654 døde og 5.622 skadde.
Trusselen er størst i Frankrike, Storbritannia og Tyskland.
Andelen angrep som blir avverget, er mye lavere i Frankrike enn i Storbritannia og Tyskland.
Fremmedkrigere er involvert i et av tre terrortilfeller, men hele 71,4 prosent av sakene der fremmedkrigere deltar, blir avverget. Dette viser hvor høyt europeiske sikkerhetstjenester prioriterer trusselen fra fremmedkrigere.
Angrep gjennomført av enkeltpersoner er blitt det vanligste. Jihadister fortrekker fortsatt å operere i grupper når de planlegger terror. Hele 79,8 prosent av alle gruppeangrep blir avverget.
Den vanligste gjennomførte angrepsmetoden var bombeangrep på 2000-tallet og væpnet overfall med håndvåpen eller andre virkemidler på 2010-tallet. Dataene viser imidlertid at det har blitt planlagt bombeangrep helt fram til i dag. Men bombeangrep er mer kompliserte og blir oftere avverget av europeisk politi og sikkerhetstjenester.
Tre bølger med jihadistisk terror
I dataene kalt «Jihadi Plots in Europe Dataset» (JPED) er det blant annet registrert hvor og når terrorplanene fant sted. Videre hvem som sto bak, hvilke metoder og våpen de brukte, og antall skadde og drepte for hvert angrep.
Grovt oppsummert har det har vært tre bølger med jihadistisk terror i Europa. De er knyttet til tre ulike grupper:
algeriske «Væpnet Islamsk Gruppe» (GIA) på 1990-tallet
Al-Qaida på 2000-tallet
IS (Den Islamske Staten) på midten av 2010-tallet.
Sentrale gjerningspersoner går igjen i alle de tre terrorbølgene.
De siste årene har jihadistiske terrorangrep i europeiske land i all hovedsak vært mindre angrep gjennomført av enkeltpersoner.
Det er tilsynelatende slutt på store angrep slik vi så i Madrid i mars 2004. Der gikk fire bomber av på et pendlertog inn til Madrid. 193 personer ble drept.
Annonse
Natt til lørdag 25. juni ble det skutt mot tilfeldige i Oslo og to døde mens flere ble skadet. En norsk-iraner er siktet for terrorhandlinger. Mannen var kjent for PST fra før.(Foto: Sergei Grits/AP Photo/Shutterstock/NTB)
Planlegger fortsatt store angrep
– Hvis vi inkluderer tallene på avvergede angrep, ser vi at terrornettverkene inntil nylig har fortsatt å planlegge store dødelige angrep. Forskjellen er at disse nå i større grad blir stoppet, påpeker Nesser.
Den nye databasen gjør det enklere å sammenligne terrorismestatistikk mellom ulike land, mener Nesser.
– Det er store forskjeller i hvor gode ulike lands myndigheter er på antiterror. At Italia har opplevd færre gjennomførte angrep enn Belgia, betyr ikke nødvendigvis at terrortrusselen er lavere der. Tar vi med avvergede angrep, er antall saker høyere i Italia enn i Belgia. Dette datasettet gir et mer komplett bilde og lar oss måle ulike aspekter ved trusselbildet, sier Nesser.
Forsker Petter Nesser la nylig fram resultater fra sin sammenligning av høyreekstrem og islamistisk terror.(Foto: FFI)
Hvor går grensen for terror?
Underveis i registreringen av terrorplott og angrep har forskerne måttet gjøre flere vanskelige avveininger. De bruker kun åpne kilder. Hvordan kan vi vite sikkert om gjerningspersonen hadde et jihadistisk motiv? Og hvor går grensen for terror?
Forskerne har valgt en snever terror-definisjon. Det betyr blant annet at de har utelatt såkalt ikke dødelig politisk vold. Det er hendelser som sabotasje og hatkriminalitet.
De har også forsøkt å luke ut tilfeller der gjerningspersonen har en alvorlig mental lidelse. Det må ligge rasjonell adferd bak.
For å bli klassifisert som et terrorplott må planene være politisk motiverte, potensielt dødelige og troverdige. Det må dreie seg om offentlig dokumenterte planer der aktørene har begynt å forberede seg.
Ingen store mørketall
– Det blir feil å inkludere planer som er blitt stoppet på et veldig tidlig stadium. For eksempel der en gruppe eller person har uttrykt en intensjon uten å begynne å forberede eller planlegge, sier Nesser.
Han sier det er umulig å si med noen grad av sikkerhet om intensjonen ville utviklet seg til noe mer.
Annonse
Forskerne har ingen grunn til å tro at det er store mørketall ved terrorplaner. Dette fordi etterretningsorganisasjoner har en egeninteresse i å fortelle om planer som er avverget.
– Vi har heller ikke funnet noen uttalelser fra europeiske sikkerhetstjenester som tyder på at de har avverget et stort antall terrorangrep som er ukjent for publikum, påpeker Nesser.
– Jeg mener dette datasettet gir et pålitelig bilde som kan brukes i videre forskning og som grunnlag for politikkutforming.
Ser også på høyreekstrem terror
Nesser og kollegene ved FFI jobber nå med et tilsvarende datasett for høyreekstrem terrorisme. Det gjør de i samarbeid med Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-Rex).
Videre jobber de med egne vitenskapelige artikler om disse dataene. Der vil forskerne blant annet sammenligne utviklingen innen høyreekstrem og jihadistisk terror.
Foreløpige funn viser at islamistisk terror fortsatt dominerer det europeiske terrorbildet. Det er mer organisert og dødelig i snitt.
Samtidig tyder dataene på at truslene har blitt mer like over tid.
– Islamistiske terrorister opererer mer som høyreekstreme har gjort, og høyreekstreme prøver å organisere seg mer enn de har gjort de siste tiårene, sier Nesser.
Terroristenes psykiske helse
Forskerne har brukt den samme snevre definisjonen av terror også i denne kartleggingen. Av 1.882 voldshendelser merket «høyreekstreme» er det bare 203 som er definert som terror.
Tallene viser noen interessante forskjeller som forskerne skal se nærmere på. For eksempel er terroristenes psykiske helse et tema i 36 prosent av de høyreekstreme sakene. Det samme gjelder bare i 4 prosent av de islamistiske terrorsakene.
Annonse
Mye av forskjellen kan forklares med at noen høyreekstreme med psykiske lidelser har vært serie-angripere som har slått til flere ganger. Hvis man kontrollerer for dette, er ikke forskjellen så påfallende.
Noen foreløpig resultater fra dette siste arbeidet ble presentert under en FFI-frokost i desember 2022:
