Alarmen går på brannstasjonen. En lastebil brenner på E6. Bilen er merket med en gulsort propell som viser at det er radioaktivt materiale som fraktes. Hvordan nærmer du deg et slikt skadested uten å sette deg selv i fare?

Et slikt scenario er kanskje virkelighetsfjernt for mange. Men hver dag fraktes det radioaktivitet langs veier, på skinner og i luften. Radioaktive isotoper er i bruk i både industri og helsevesen.

– Det er langt fra utenkelig at det kan skje en ulykke under transport av slik last. Det sier seniorforsker Arne Joakim Bunkan ved FFIs avdeling Totalforsvar.

– Hendelser med radioaktiv stråling kan dessverre også skje i forbindelse med krig og terror. Det vil si at noen med vilje sprer stråling der det ferdes mennesker, sier Bunkan.

Tryggere og mer nøyaktig

I dag bruker nødetater enkle, håndholdte målere som forteller hvor mye stråling det er akkurat der du står. Men disse målerne sier ikke hva det er som stråler. De forteller heller ikke hvordan strålingen er andre steder i et område.

Nå har forskere og ingeniører laget en sverm med radiostyrte og delvis selvkjørende UGV-er med strålingsdetektorer. Da kan vi finne svarene vi trenger uten at mennesker behøver å nærme seg fareområdet. UGV står for «unmanned ground vehicle».

I februar ble robotene testet i Runehamartunnelen ved Åndalsnes. Den er en del av den gamle hovedveien fra Åndalsnes til Ålesund. I dag brukes den som øvingstunnel for slukking av tunnelbranner.

Lager strålingskart og prognoser for strålingsfare

UGV-ene har to typer målere: En geigerteller sier hvor mye stråling det er på et sted. Et gammaspektrometer kan fortelle oss hvilket stoff det er som stråler.

Den viktigste nyvinningen i forskningsprosjektet EU-Radion er ikke detektorene i seg selv, men hvordan målingene brukes.

I tillegg til de små kjøretøyene går det an å sette ut frittstående sensorer eller feste sensorer på personer. Data fra de ulike sensorene mates inn i en programvare som beregner hvordan strålingen er fordelt. Minst like viktig: Programmet kan avsløre hvor strålingen opprinnelig kommer fra.

Dersom det er snakk om luftbårne partikler, viser systemet spredningsprognoser på et kart, basert på vindretning og vindhastighet.

– Dette gjør at en innsatsleder på et skadested kan vurdere hvor lenge redningspersonell kan oppholde seg i ulike områder, hva som er beste vei inn til skadestedet og hvilke områder som bør evakueres, forklarer seniorforsker Trine Wiborg Hagen.

Vil lage et komplett apparat for å oppdage farlige stoffer

EU-Radion henger sammen med to andre forskningsprosjekter. Det første, EU-Sense, handlet om å lage sensorer for farlige kjemiske stoffer. Dette prosjektet ble avsluttet i 2021.

Neste steg er et prosjekt som heter Chimera. Her skal kjemisk deteksjon og strålingsdeteksjon kombineres med biologisk deteksjon – det vil si metoder for å oppdage spredning av farlige mikroorganismer som bakterier og virus.

– Kunnskapen fra disse tre prosjektene skal slås sammen til et integrert system som kan oppdage alle slags typer farlige stoffer, også kalt CBRN-trusler, forteller Bunkan.

Kjøretøyene er i dag en fungerende prototype. De neste to årene skal de videreutvikles. Samtidig skal det utvikles sensorer for biodeteksjon. FFIs rolle blir blant annet å lage beregningene for hvordan ulike farlige stoffer spres.

Om EU-Radion

EU-RADION (European System for Improved Radiological Hazard Detection and Identification) er en del av EUs satsning på forskning for et tryggere samfunn.

Prosjektet har mottatt støtte fra EUs forskningsprogram Horizon 2020

Deltagere: ITTI, FOI, FFI, University of Warsaw, TMS, Airsense, LOR og Storstockholms brandförsvar. Prosjektet ledes av ITTI i Polen.

Noen partere er forskningsinstitutter, som FFI, svenskenes FOI og University of Warsaw. Noen er private selskaper som skal utvikle produkter de kan selge, som ITTI fra Polen. Andre er sluttbrukere som vet best hvordan det er å måtte håndtere alvorlige stråleulykker og kjemikalieulykker.

Prosjektet henger sammen med prosjektene EU-Sense og Chimera.

Målet er med de tre prosjektene er å utvikle et system og et verktøy som kan oppdage alle slags farlige stoffer.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

• 

  Forskere bygde verdens største felle for å finne ut hva hvalen hører

• 

  Hvordan overlever en pilot som styrter på Nordpolen?

• 

  Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret

• 

  Beredskap: En løk kan forklare hvordan vi kan få til billigere beskyttelse

• 

  Dette kan gi bedre skuddsikre vester og sikrere militære kjøretøyer

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER