Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Hva hvis soldater i frontlinjen mister kontakten med ledelsen? Edge computing kan gi avansert beslutningsstøtte som fortsatt fungerer, også når kommunikasjon blir borte.(Foto: Forsvaret)
Hvordan kan soldater i kamp ta beslutninger hvis kontakten med hovedkvarteret blir brutt?
En risiko for soldater i kamp er at kontakten med sentraliserte tjenester blir borte. Hvis IKT-utstyr og samband blir angrepet og ødelagt, kan beslutningstakere, sensorer og våpen bli satt ut av spill.
Ny teknologi, såkalt «edge computing», kan sikre tilgang til data selv i frontlinjen der soldatene befinner seg.
Edge computing kan gi soldater muligheter til å dele informasjon og ta få støtte til å ta beslutninger, også når all kommunikasjon hjem er utilgjengelig.
Med det nye systemet blir beregninger og datalagring tilgjengelig nærmere datakildene og brukerne.
Minidatasenter med 5G
Edge computing kan bli en utbredt måte å behandle informasjon under strid på. Informasjon og tjenester flyttes fra store datahaller, ut til minidatasentere nærmere brukerne.
Teknologien var nylig tema på en fagdag der forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) orienterte ulike enheter i Forsvaret.
– Slike minidatasentere kan plasseres i for eksempel kommandoplasser, fartøy eller farkoster på land, sjø eller i lufta, forklarer forsker Eli Gjørven ved FFI.
Et minidatasenter kan settes opp lokalt, for eksempel sammen med en løsning for 5G-mobil. Dermed har soldatene tilgang på informasjon og tjenester nær seg. Også dersom tjenester sentralt ikke fungerer.
– Det er slike egenskaper som gjør det så interessant å se nærmere på edge computing i Forsvaret, sier hun.
Utfordring til alle tider
FFI er allerede i gang med flere forskningsprosjekter som undersøker mulighetene for systemet.
– Samvirke og tilgang til informasjon i militære operasjoner har til alle tider vært en utfordring. Det er det fortsatt. Men eksisterende og nye sensorer gjør det nå mulig å samle store mengder data om omgivelsene og striden, sier Gjørven.
– Da blir det gull verdt at data behandles til korrekt, presis og oppdatert informasjon. Den parten som forstår en situasjon best, har alltid fordelen, og kan ta de raskeste og beste beslutningene.
Like viktig er det å bidra til enheter som opererer autonomt i utgangspunktet. Det vil for eksempel si avdelinger som skal opptre uavhengig av sentraliserte tjenester i store deler av et oppdrag. De kan også løse oppgavene sine bedre ved hjelp av edge computing.
Tre tydelige områder
Både Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren har bidratt med eksempler på mulige hendelser der de håper at edge computing kan bidra.
Eli Gjørven sier at forskerne har sett på disse eksemplene.
Annonse
De har valgt tre områder hvor de vil forske videre på nytten av å bruke edge computing i Forsvarets operasjoner:
Hente og sammenstille data fra mange sensorer ved hjelp av avansert analyse, såkalt sensorintegrasjon.
Opprettholde kommando og kontroll i utfordrende situasjoner og under angrep, såkalt robuste kommando- og kontroll-prosesser.
Automatisere dataflyten i slike prosesser.
– Det er viktig å holde informasjonsdelingen i gang. Da er det desto viktigere at data flyter automatisk, raskt og presist, til dem som har behov for informasjonen, sier hun.
Tryggere og mer effektivt
Oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk er seksjonssjef for Combined Arms Battle Laboratory ved Hærens skole for taktikk og operasjoner.
Han forklarer at edge computing er en relativt ny teknologi som nå blir utforsket for å se hvor den kan hjelpe Hæren å løse oppdrag bedre, tryggere og mere effektivt.
– Slike løsninger kan etter min mening hjelpe til å sortere tilfanget av informasjon fra det økende antallet sensorer som er tilgjengelig. I tillegg kan de spare båndbredde ved å behandle dette lokalt. Edge kan også hjelpe oss å holde kontroll på tilgjengelige kommunikasjonslinjer og automatisere ruting og båndbreddetilpassing, sier han.
Anvendelsene blir interessante
Oberstløytnant Lars Espeland er senior stabsoffiser ved Forsvarsmateriell. Han er engasjert i hvordan Forsvaret kan forberede seg for å få effekt ut av nye teknologier.
– Noe av det mest interessante er å få et innblikk i hvordan forsvarsgreinene ser for seg bruken av edge computing. Vi må også se på mulighetene innenfor såkalte mikrotjenester og behovene for maskinbasert støtte, altså kunstig intelligens, sier han.
Han mener det vil være lurt å teste dette i liten skala først. Gjerne så fort som mulig, for deretter å øke omfanget etter hvert.
– Men det må også være applikasjoner og data tilgjengelig for å utnytte de mulighetene som vil finnes i edge computing, sier Espeland.
Lynraske data tett på brukeren
«Edge computing» er et fagbegrep som kan oversettes med «databehandling på kanten» eller lokal databehandling. Teknologien kan for eksempel bruke 5G-nett som gjør det mulig å mellomlagre og behandle data nærmere der brukerne sitter. Slik kan man unngå forsinkelse. Lokal databehandling gir mange muligheter, både sivilt og militært. For eksempel kan selvstyrende kjøretøyer, roboter og forsvaret ha nytte av lokal databehandling.
Ifølge forskerne ved FFI kan dagens militære IKT-systemer, som for eksempel plattformen Tyr som skal sikre stabil dataoperasjon, være med og danne et grunnlag for videre utvikling av edge computing.