Idrettsutøvere flest er ærlige. Det er forskere også. Men
noen utøvere doper seg. Noen forskere doper dataene sine.
Manipulerte resultater
I 2024 ble en kjent hjernekreftforsker ved Harvard Medical
School anklaget for juks. Khalid Shah er professor og direktør for et
forskningssenter på stamceller og anvendt immunterapi.
Varselet kom fra en juksejeger, kalt sleuth på engelsk. Det
er forskere som leter etter og undersøker mistenkelig forskning. Disse
vitenskapens helter gjør det på frivillig basis. Vi har dem i Norge også.
Denne juksejegeren, Elisabeth Bik, fant
59 tilfeller av mistenkelig bildebruk i studiene til Shah. Han skal ha
gjenbrukt bilder fra egne og andre forskeres studier til å vise resultater i
nye studier.
Harvard Medical School gransker nå 29 studier. Shah har
foreløpig ikke kommentert anklagene.
For gode resultater
Det er ofte resultatene som avslører idrettsutøvere og forskere som jukser. De
er bare for gode til å være sanne.
Retraction Watch er et uavhengig nettsted som gir oversikt
over vitenskapelige artikler som blir trukket tilbake. Det skjer på grunn av
alvorlige feil eller forskningsjuks.
På deres ti på topp-liste for 2024 finner vi en forsker fra
NTNU. Filippo Berto ble hyllet for sin store produksjon av vitenskapelige
artikler.
Professoren publiserte 471 artikler på sitt fagfelt, materialteknologi, i perioden 2019 til 2022. Det blir to artikler i uka. Det
gjorde ham til Norges mestpubliserende forsker, ifølge
Khrono.
Det var for godt til å være sant.
En britisk forsker fattet mistanke. En norsk juksejeger
sendte varsel til NTNU.
En vitenskapelig artikkel skal være original. Berto skal ha
sendt inn artikler som var helt eller nesten like til ulike tidsskrifter.
Slik dobbelpublisering er brudd på forskningsetikken. Det samme er såkalt
salamisering, som Berto også granskes for. Det vil si å dele opp
forskningsresultater i tynne skiver, som på en salamipølse, og publisere dem
hver for seg. Slik får forskeren mange publikasjoner.
Berto har sluttet ved NTNU, men universitetets etiske utvalg
vurderer nå om han har brutt forskningsetiske normer, ifølge
Universitetsavisa.
Juks er lønnsomt
Når en idrettsutøver og forsker får gode resultater, jubler
idrettslaget og universitetet. Det er også lønnsomt. Vinnerne får penger. Idrettsutøveren får sponsormidler, forskeren får penger til å forske. Men det drypper også på idrettslaget og forskerens arbeidsplass.
For eksempel fikk NTNU penger for hver artikkel Berto var
forfatter på.
Annonse
Et forskningssenter på University of Maryland i USA fikk
offentlige midler til å forske på kreft. I fjor falt dommen over lederen på
senteret, professor Richard Eckert. Han har jukset i 13 vitenskapelige artikler
og i to søknader om forskningsmidler. Nå er han utestengt fra å søke midler de
neste åtte årene, ifølge Office
of Research Integrity.
Jukserne har hjelpere
På dopede idrettsutøveres side står kyniske leger og råtne
laboratorier. På jukseforskernes side står røvertidsskrifter, papirmøller og dårlige eller råtne forlag.
En forsker som vil ha bedre resultater, kan publisere i
tidsskrifter uten kvalitetskontroll. Han kan kjøpe en fiks ferdig artikkel
eller kopiere tekst fra en som allerede er publisert.
En opptelling i 2023 viste at det finnes rundt 1.000 forlag
og utgivere som står bak 15.000 useriøse tidsskrifter, ifølge
to professorer på nettstedet Conversation. Det er samme antall som seriøse
tidsskrifter.
Noen land er mindre strenge enn andre når det gjelder
utøvere og forskere som jukser. Noen land systematiserer uredelighet. I desember meldte avisa El Pâis at universiteter i Saudi-Arabia betaler store summer til utenlandske forskere for at de skal lyve om hvor de jobber. Slik vil de saudiske universitetene komme høyere opp på internasjonale rankinglister.
AI mot AI
I 2024 har bruken av AI økt blant forskere som trikser med
tall og data.
Akkurat som i idretten er det kamp om å ligge foran.
Doperne utvikler nye metoder. Anti-doperne utvikler nye metoder for å avsløre
de nye metodene. I forskningen brukes AI til å jukse. AI brukes også til å
avsløre jukset.
Hurtigheten og tekstmengdene AI kan behandle, gjør det
lettere å avsløre plagiat.
I Norge fikk vi to svært omtalte plagiatsaker i fjor –
riktignok på studentnivå. Først gikk Sandra Borch (Sp) av som kunnskapsminister
fordi hun hadde plagiert tekst i sin masteroppgave. Deretter gikk
helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) av fordi
Nord universitet avgjorde at også hennes masteroppgave var delvis plagiert.
Bare én på pallen
Annonse
Lagkameratene jubler når det går bra for utøveren. Medforfatterne jubler for forskeren. Det drypper oppmerksomhet også på dem. Når jukset blir
oppdaget, rygger alle tilbake. De visste ingenting, så ingenting, hørte
ingenting.
Til forskjell fra i idretten, setter forskere navnet sitt på
dårlige resultater. Vitenskapelige artikler har ofte mange forfattere, særlig
innen medisin og naturvitenskap. Alle får æren – og publiseringspoeng - når
arbeidet publiseres, men om det blir stilt spørsmål om juks, fraber de seg alt
ansvar. De sier de bare bidro med en liten del og ikke visste hva som foregikk.
Også i 2024 er regelen at én forsker får ansvaret for
jukset, mens medforfatterne slipper unna.
Nahiro Kameta forsket på nanomaterialer ved det nasjonale
instituttet for forskning på industri og teknologi i Japan.
Granskingen viser at Kameta klippet ut deler av bildene og
presenterte dem som noe annet enn det de var. Han endret også målestokken i
figurene sine, slik at de så større ut enn de var. 13 av studiene hans er
trukket tilbake, flere er under gransking.
I fjor mistet Kameta jobben og ble bedt om å tilbakebetale
forskningsmidler. Medforfatterne fortsetter.
Resultatene annulleres – sakte
Når juksere blir tatt, forsvinner de ut av idretten og forskningen. De får sjelden fengselsstraff, men blir utestengt. Resultatene
annulleres.
Mens medaljene forsvinner med en gang i idretten, tar det
lang tid før forskningsresultatene blir nullet ut, det vil si trukket tilbake.
Joachim Boldt holder førsteplassen over antall
vitenskapelige artikler som er trukket tilbake, ifølge
Retraction Watch.
Boldt er forsker og anestesilege, som forsket på et middel
som skulle regulere blodtrykket i operasjoner. Han mistet jobben ved University
of Giessen i Tyskland på grunn av forskningsjuks i 2011, men noen tidsskrifter
har brukt mer enn ti år på å trekke tilbake Boldts studier. I 2024 ble 26
vitenskapelige artikler forfattet av Boldt trukket tilbake.
Hvem har ansvaret?
Annonse
Når idrettsutøveren og forskeren blir tatt i juks, blir de
stående alene. Da sier idrettslaget og universitetet at de ikke visste noe, så noe
eller hørte noe.
Men var det noe de kunne ha gjort? Hvor godt sjekket de? Har
de tatt noe ansvar og satt i gang tiltak for at deres utøvere eller forskere ikke
skal falle for fristelsen? Sjekker de nøye når de får mistanke?
Prestasjonspress kan ta skylda for at noen faller for
fristelsen til å kunstig pumpe opp resultatene sine. Om forskere ikke
publiserer, kan de miste jobben i noen land eller muligheten for å få fortsette
som forsker i Norge.
Noen forskere mener de får for dårlig opplæring i hva som er
lov og ikke lov. Å gi god opplæring i forskningsetikk for nye og unge forskere,
er forskningsinstitusjonenes ansvar.
Det viktigste er likevel å tørre å ta tak i mistenkelig gode
eller merkelige resultater. I de fleste juksesakene som ble avslørt i 2024, er
det folk utenfra som varsler.
Forskningsinstitusjonene må våkne.
Som sekretæren i forskningsetisk utvalg på NTNU sa
til Universitetsavisa om Filipp Bertos enorme produksjon:
