Politiske plagieringsskandaler

Nylig gikk Ungarns president Pal Schmitt av etter at det ble påvist plagiering i doktoravhandlingen hans. Dette er den siste i rekken av plagieringssaker som involverer høytstående politikere de senere årene.

Publisert
Ungarns president Pal Schmitt måtte gå av etter plagieringsanklager. (Foto: Laszlo Szirtesi/ Shutterstock)
Ungarns president Pal Schmitt måtte gå av etter plagieringsanklager. (Foto: Laszlo Szirtesi/ Shutterstock)

Vitenskapelig uredelighet

Fusk i forskning eller vitenskapelig uredelighet, som det kalles mer offisielt, kan kort defineres som fabrikkering, forfalskning og plagiering (FFP).

I Norge ble Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning – forskningsetikkloven – vedtatt i juni 2006 med ikrafttreden juli 2007. Loven førte bl.a. til lovhjemling av det nasjonale forskningsetiske komitésystem og til opprettelse av et nasjonalt utvalg vedrørende redelighet i forskning (Granskingsutvalget).

(Kilde: Forskningsetisk bibliotek)

Schmitt ble tidligere i år fratatt doktorgraden sin i idrettshistorie fra 1992 ved det prestisjefylte Semmelweiss University.

En granskningskommisjon hadde da konkludert med at avhandlingen hans ikke oppfylte vitenskapelige og etiske standarder.

Ungarske medier har tidligere avdekket at 197 av de 215 sidene i Schmitts doktorgradsavhandling var hentet fra andre forfattere uten at de var kreditert. Schmitt selv avviser anklagene.

Karriéregrep

Saken har tydelige paralleller til da Tysklands tidligere forsvarsminister, Karl-Theodor zu Guttenberg, som gikk av i 2011 etter at han ble fratatt sin doktoravhandling i juss av Universitetet i Bayreuth.

Som sin ungarske kollega forsøkte også zu Guttenberg først å nekte for plagieringsanklagene, for siden å bagatellisere dem. Han fikk støtte fra politisk hold, før sterke protester fra blant annet innehavere av legitime doktorgrader gjorde situasjonen hans uholdbar.

Senere samme år trakk Silvana Koch-Mehrin fra Tysklands Freie Democratische Partei (FDP) seg fra Europaparlamentets komité for industri, forskning og energi, ikke lenge etter at Universitetet i Heidelberg hadde tatt fra henne doktorgraden i økonomisk historie på grunn av plagiering.

Hennes partikollega og forgjenger i komiteen, Jorgo Chatzimarkakis, mistet for øvrig også sin doktorgrad fra Universitetet i Bonn av samme grunn.

I en rekke sentraleuropeiske land er en akademisk tittel en klar fordel om man ønsker en politisk karriere, noe som kan friste ambisiøse politikere til å oppnå slike gjennom juks, hevder Nature i en lederartikkel.

Iransk plagiering

Demonstrasjon til støtte for Tysklands eks-justisminister Karl-Theodor zu Guttenberg. (Foto: Jorg Hackemann/ Shutterstock)
Demonstrasjon til støtte for Tysklands eks-justisminister Karl-Theodor zu Guttenberg. (Foto: Jorg Hackemann/ Shutterstock)

Vi finner også eksempler fra utenfor Europa. I 2009 var flere iranske politikere innblandet i saker med beskyldninger om forskningsfusk.

To ministre i den iranske regjeringen var medforfattere på vitenskapelige artikler som kopierte store mengder tekst fra tidligere publiserte artikler, ifølge en granskning foretatt av Nature.

Senere samme år ble det meldt om flere liknende saker der høytstående iranske embedsfolk var involvert.

- Heldigvis har vi ikke hatt den slags saker i norsk politikk, sier Torkild Vinther, sekretariatsleder for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget).

– Likevel viser disse sakene hvor viktig det er at anklager om plagiering blir undersøkt grundig, selv om de blir forsøkt dysset ned, fremhever han.

Kilder:

Honest work, Nature, 484, 141 (12 April 2012)

A question of integrity Nature 462, 699 (10 December 2009)