Summen av reformene er målstyring av institusjonene. Men det har også et forskningsetisk aspekt fordi det styrer hvordan forskningen skal foregå.

- God forskningsetikk betyr at forskningen skal komme samfunnet til gode, den skal være fri og uavhengig og skal utføres på en forsvarlig måte. Dette krever gode rammebetingelser, sier Hilde W. Nagell, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH.

Nagell mener at rammebetingelsene står i fare for å bli endret i negativ retning med de nye reformene. Dette ønsker NESH å markere med sin høringsuttalelse til den nye indikatormodellen for forskningsformidling “Sammen om kunnskap II”, også kalt tellekantsystemet.

- Mål og resultatstyring kan få utilsiktede konsekvenser på individnivå. I den grad reformene oppfattes som et individuelt belønningssystem, reiser det problemstillinger angående enkeltforskernes akademiske frihet, sier hun.

Kritisk til valg av formidlingsbegrep

- Ambisjonen om at forskningsformidling skal telle er god. Det er et viktig forskningsetisk prinsipp at forskningen skal komme samfunnet til gode. Men NESH er kritiske til valg av formidlingsbegrep, sier Nagell.

Utvalget som har utarbeidet indikatormodellen har fått pålegg om å inkludere innovasjon og nyskaping.

- Dette er et verdivalg som gir formidlingsbegrepet et nytt fokus, mener Nagell.

- Innovasjon og salg nedtoner den klassiske formidlingen som er forbundet med demokratiet og bidraget til den kunnskapsbaserte samfunnsdebatten.

NESH mener derfor at det bør vurderes å lage to sett indikatorer, og at innovasjon må tas ut av det foreslåtte formidlingsbegrepet.

Kunnskapsbasert samfunnsdebatt

Komiteen mener at indikatormodellen ikke tar tilstrekkelig hensyn til at formidling er en viktig samfunnsoppgave. Det er viktig at forskere deltar i samfunnsdebatten og uttaler seg til sentrale beslutningsmyndigheter.

Derfor bør etter komiteens mening debattinnlegg, uttalelser og deltagelse i utvalgsarbeid også gi uttelling i indikatormodellen.

Rapporten setter likhetstegn mellom kvalitet og salgbarhet, det vil si at formidlingen kvalitetssikres ved at markedet ønsker å betale for den. At noen vil betale for noe, sier imidlertid ikke i seg selv noe om det faglige nivået på det som det betales for, skriver NESH i sin uttalelse.

Mer ikke nødvendigvis bedre

Mer generelt vil NESH påpeke at forholdet mellom tellekantsystemet for formidling og kvalitetssikring burde vært grundigere problematisert. Det ligger incentiver i det nye systemet til å produsere “mer”. Men “mer” er ikke nødvendigvis bedre.

Kunnskapsdepartementet vil lage en indikatormodell for forskningsformidling, og har hatt denne ut på høring. De forskningsetiske komiteer var ikke blant høringsinstansene til rapporten.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH, har likevel sendt en uttalelse hvor de har tatt stilling til de forslagene som berører forskningsetiske hensyn.

Aktuelle lenker:

Høringsuttalelse. fra NESH

Sammen om kunnskap II. Operasjonalisering av indikatorer for formidling.