Annonse

Til Russland med Forskningsdagene

De siste årene har det poppet opp stadig nye arrangementer under forskningsdagene. Blant debutantene i år er byen Nikel i Russland.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I Kirkenes har alle en russisk nabo, noe som preger folks identitet og språk. (Foto: Jan-Morten Bjørnebakk/Scanpix)

Forskningsdagene


 

Dette er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.

Arrangementene spenner fra demonstrasjoner, foredrag, utstillinger og debatter til omvisninger, torg-, kultur- og interaktive evenementer. De aller fleste er gratis.

Målsetningene er å:

Vekke nysgjerrighet, interesse og forståelse for forskning og forskningens resultater hos folk flest

Formidle hva forskningen betyr for oss i vårt daglige liv

Vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv

Vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater

Bidra til rekruttering av unge til forskning
De første Forskningsdagene fant sted i 1995 på initiativ fra Norges forskningsråd.

Lenke:

Forskningsdagene
 

I Finnmark fokuseres det mye på den grenseløse forskningen – noe som også gjenspeiler seg under årets forskningsfestival.

I år satser nemlig Høgskolen i Finnmark på å ta forskerne med seg over grensen for å møte sine russiske naboer, nærmere bestemt i byen Nikel.

Dette skjer i form av et seminar tirsdag i neste uke på et bibliotek i Nikel. Det er ventet rundt 50 besøkende - både forskere, representanter fra kommuneadministrasjonen i Nikel, og vanlige folk.

Internasjonal skole

Kontakten med naboene i øst har lenge farget hverdagslivet i Finnmark. Det vises i forskningen og undervisningen ved landets nordligste høyskole.

For noen år siden åpnet de en egen campus i Kirkenes; «Barents International School», som er skapt i lys av regjeringens nordområdesatsing. Her gis det mulighet for unik forskning i og på et uvanlig kosmopolitisk miljø:

– I Kirkenes har alle en russisk nabo, kollega eller venn. Gatenavnene er på både norsk og russisk. I butikkene er varene merket og priset på både norsk og russisk. Å bo her preger folks identitet og språk, sier Arvid Viken.

Han er fagansvarlig for det nye studietilbudet ved Høgskolen i Finnmark. Studiet som skal gi både norske og russiske studenter kunnskap om og forståelse for næringsutvikling, innovasjon, sosiale og kulturelle forhold samt språk på tvers av grensen.

Visum og piggtråd

Arvid Viken. (Foto: Tommy Hansen)

Hvilke holdninger har nordmenn og russere til hverandre? Hvordan er forventningene til et grenseoverskridende samarbeid? Er det realistisk å få til et grenseboerbevis som kan gjøre det enklere for folk å ferdes over grensen?

Dette er noen av de temaene somer tatt opp under Forskningsdagene. Studenter ved den internasjonale skolen og forskere ved høyskolen har gjennomført noen forskningsprosjekter på både norsk og russisk side av grensen og begynner å få resultater som skal presenteres under festivalen.

– Vi ser at folk på norsk side av grensen er svært positive til russerne. Det russiske markedet er det viktigste næringsgrunnlaget her oppe. Både skipsverftet og fiskemottaket i Kirkenes lever nesten ene og alene på russiske kunder. Men kontakten mellom folk flest begrenses dessverre ikke bare av språkbarrierer.

– Grenseovergangen preges fortsatt av visum, piggtråd og væpnede vakter, og mye peker i retning av at Moskva – eller Schengen-regimet – ikke er så interessert i å endre på dette, sier Viken.

En smeltedigel

Grensehandel på den norsk-russiske grensen har lange tradisjoner. Høgskolen i Finnmark vil at grenseboerne skal få mer kunnskap om hverandre. Bildet viser torghandel med russiske produkter på torget i Vardø. (Foto: Trym Ivar Bergsmo/Samfoto)

Tema for Forskningsdagene 2009 er bærekraft og evolusjon, og slagordet er «Kunsten å overleve». De ansvarlige for Forskningdagene i Finnmark synes slagordet er passende.

– Det er hele essensen i hva vi gjør her oppe, sier Hilde-Gunn Londal og Randi Bratland.

– Finnmark er en smeltedigel av forskjellige kulturer som har mange gamle kulturkonflikter med seg i bagasjen. Vårt nordlige engasjement dreier seg først og fremst om hvordan ulike kulturer skal leve sammen, sier de.

Mye dreier seg om språk under forskningsfestivalen. Hvilke språk snakker folk sammen i grenseregionen? Skjer det endringer i språkbruken blant samarbeidspartnerne over grensen? Får vi et nytt russenorsk? Dette er spørsmål som skal belyses.

Lenke:

Forskningsdagene
 

Powered by Labrador CMS