Kledd i dress og slagstøvler plantet daværende forskningsminister Gudmund Hernes «Kunnskapens tre» på Tøyen da han åpnet de aller første Forskningsdagene i 1995. 

– Festivalen skal vise at forskning angår oss alle, sa daværende informasjonsdirektør i Forskningsrådet Paal Alme, som var initiativtakeren.

Året før hadde han loddet stemningen i forskningsmiljøene med hensyn til det å ha årlige festivaldager lokalt organisert over hele landet samtidig. 

– Stortingsmeldingen om forskning gir signaler om at myndighetene ønsker en mer aktiv forskningsformidling i Norge. Dette prosjektet kan bli en del av strategien for å nå allmennheten og avmystifisere og alminneliggjøre vitenskapelig forskning, sa Alme.

Landets største

Nå er festivalen blitt en stor arena for allmennrettet forskningsformidling, og den er i stadig utvikling.

Arbeidsgruppen som planla den første festivalen i 1995, var offensiv når det gjaldt nye kommunikasjonskanaler: “Kan vi bruke Internett til noe?”, er det notert i et arbeidsdokument. Svaret er skrevet med rød penn: “Ja!”

Forskningsdagene har vokst og befestet sin stilling samtidig som det har skjedd en revolusjon i måten folk flest kommuniserer på. Den første prosjektlederen for festivalen hadde riktignok e-postadresse, men ingen mobiltelefon.

Ingen hadde PowerPoint, og i hvert fall ikke Facebook, den nyeste kanalen Forskningsdagene har tatt i bruk. Men fremdeles kan ingenting erstatte det å være fysisk til stede.

Skilte seg ut

Forskningsdagene er landsomfattende og tverrfaglig. Slik skilte de seg ut fra formidlingsarrangementer i andre land, som oftest var knyttet til én enkelt institusjon eller faglig begrenset til enkeltdisipliner.

Her hjemme gjorde universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og bedrifter Forskningsdagene til et stort, felles løft.

Selv om Forskningsrådet står bak og har det nasjonale koordineringsansvaret, er de aller fleste arrangementene lokalt forankret. Dermed nås ikke bare et stort publikum, men dagene involverer også flere tusen forskere i en diger dugnad.

Det har vært både svensker, dansker, spanjoler og mange andre på besøk under Forskningsdagene for å se og lære.

Ingen aldersgrenser

– Det overordnede formålet med Forskningsdagene er å øke interessen for forskning og vitenskap blant barn og unge, men nysgjerrighet og kunnskapstørst kjenner ingen aldersgrenser, sa daværende forskningsminister Kristin Clemet i sin hilsen på åpningen av festivalen i 2003.

– I dag anser vi hele befolkningen som målgruppe for Forskningsdagene, sier Mona Gravningen Rygh, avdelingsdirektør for Kommunikasjonsavdelingen i Forskningsrådet.

– Det er først og fremst en allmennrettet festival. Men det handler ikke bare om å vise folk flest hva våre forskere bruker skattekroner til og å avmystifisere forskningen og forskerne.

– Det handler for eksempel også om å vise politikerne at forskningsinvesteringer bærer frukter, vise mediene at det finnes flust med spennende forskningshistorier her til lands, og vise forskerne at det finnes andre forskere som klarer å formidle betydningen av sitt arbeid, sier hun.

Gravningen Rygh vedgår at det kan være vanskelig å måle den direkte samfunnseffekten av Forskningsdagene, spesielt hvis man tenker langsiktig. 

– En målbar suksessfaktor er selvsagt antall medvirkende arrangører og antall besøkende – begge deler har vært økende hele veien. En annen faktor er arten og antallet av medieoppslag, sier hun og viser til bratt stigende kurver gjennom festivalens 15-årige levetid. 

– Og medieinteressen sier jo igjen noe om den antatte interessen i befolkningen, legger hun til.

Statsrådstradisjon

Det er nærmest blitt en tradisjon at statsråden for forskning foretar den offisielle, nasjonale åpningen av Forskningsdagene, og flere ganger har også kongehuset vært representert.

Åpningen skjer på forskjellige steder i landet år om annet. Den aller første foregikk som nevnt med treplanting på Tøyen i Oslo, året etter skjedde det i regn og torden på Torgallmenningen i Bergen.

I 2008 benyttet forskningsminister Tora Aasland sin åpningstale i Vitensenteret i Sandnes i Rogaland til å varsle en ny forskningsmelding.

Under mottoet «Vi skaper begeistring og forståelse for forskning» lever Forskningsdagene videre gjennom skiftende forskningspolitiske vinder.

Lenker:

Se også årskavalkade Forskningsdagene år for år og Forskningsdagene