«Jeg vil ikke bare ta noe for å ta noe heller. Jeg kan få jobb i morgen hvis jeg vil», sier en av de arbeidsledige i studien. (Foto: NTB Scanpix)
«Jeg vil ikke bare ta noe for å ta noe heller. Jeg kan få jobb i morgen hvis jeg vil», sier en av de arbeidsledige i studien. (Foto: NTB Scanpix)

Tåkeprat fra Nav-direktøren

Redaktøren har ordet: Jeg trodde at forskningsjournalisters kilder var vanskeligst å forstå. Men det var før jeg hørte Nav-direktøren snakke om milliontapene sine.

Publisert

Kommentaren ble først publisert i Aftenpostens Uviten-spalte 4.12.2014

Mange forskere sliter med å snakke om faget sitt i hverdagsspråk. Noen prøver og klarer det. Noen prøver og får det ikke til. Noen få forskere vil slett ikke snakke klart og tydelig. Det kan skyldes snobberi eller faglig utrygghet, men det kan også hende at de vil skjule at de ikke egentlig har funnet ut så mye nytt og bra.

Med kilder som snakker et så spesialisert språk, og med varierende evne og villighet til å snakke klart, er det ikke rart jeg har trodd at forskningsjournalistikken var den vanskeligste av alle journalistikkens grener.

Men det var før jeg hørte Nav-direktøren snakke.

Ingen svar på Stortinget

Forrige fredag var det høring på Stortinget. Joakim Lystad, toppsjef i Nav, skulle forklare kontroll- og konstitusjonskomiteen hvorfor det store, viktige og dyre dataprosjektet deres feilet etter at 720 millioner var brukt. Stortinget ville til bunns i saken.

Etter en lang dag med høring av direktører og leverandører, kommer riksrevisor Per-Kristian Foss og komitéleder Martin Kolberg, til Dagsnytt atten. Der sitter Anne Grosvold, som også vil til bunns i saken. Hva gikk galt hos Nav?

- Ja, det skulle Nav-sjefen svare på i dagens høring, men jeg sitter ikke igjen med noe klart svar, sier Per-Kristian Foss. Dette er Kolberg enig i.

Heldigvis er også Nav-direktøren gjest. Men han svarer mer ullent enn en poststrukturalistisk litteraturviter. Jeg siterer ordrett:

«Det er en alvorlig kritikk, og det er det grunn til når vi antagelig har tapt mellom 110 og 170 millioner kroner og kan ha tapt mer. Det som var viktig for meg i komiteen i dag, var å si at moderniseringen faktisk fortsetter for fullt. Og med de planene vi har nå, så skal vi starte opp den neste fasen seks-syv måneder etter det opprinnelige tidspunktet, slik at vi ligger ikke så veldig mye etter tidsmessig. Og målet for den samlede moderniseringen av Nav ligger fast. Så har denne første fasen, som altså ble re-planlagt i fjor, og vi har produsert mye etter det, og det har gitt oss mye læring, som vi skal ta med oss når vi går inn i fase to og tre.»

Hva betyr det på menneskespråk, spør vi i forskning.no når utydeligheten råder. Jo, det Lystad sier er:

«Den kraftige kritikken er rettferdig, for vi har tapt så mye penger. Men vi aner ikke hvor mye. Det er viktig for meg å si at prosjektet som har gått så galt, fortsetter for fullt. Og vi ligger bare et halvt år etter den dårlige planen vi har fulgt til nå. Vi skal modernisere. Vi har gjort mye. Vi har lært mye. Og det skal vi ta med oss videre.»

Men vi fikk jo ikke vite hva som gikk galt.

Grosvold gir seg ikke

Så kommer NAV-sjefen med forklaringen som er gjengitt i alle medier: ”Slike store prosjekter har stor risiko”.

Men ”stor risiko” beskriver bare sjansen for at det kan gå galt, ikke hvorfor det går galt.

Standhaftige Grosvold gir seg ikke, og da svarer Lystad endelig – og her oversetter jeg rett til menneskespråket: ”Vi gjorde ting for fort, vi klarte ikke å lede prosjektet, vi hadde ikke styring på det faglige, og vi fikk ikke eksterne leverandører til å levere.”

Kunne mer ha gått galt?

Språk kan oppklare, men også tåkelegge. Nav-sjefen slapp for lett unna i andre medier med sine ulne formuleringer. Det er lett å skjule seg i en flom av ord. Journalister lever av språket. Vi bør ikke la noen drukne oss i det.