Du skal ikke ha mer en et fnugg av interesse for hva som rører seg inne i ditt eget hode for å la deg fenge av de magiske eksperimentene iscenesatt av fysikeren og forskningsformidleren Baziljevich.

Synet bedrar

Han er i stand til med enkle midler å åpne en fascinerende verden der illusjon og virkelighet er blandet sammen. Hvordan kan vi vite om det vi ser er sansebedrag eller virkelighet?

Det vitenskapelige arbeidet som avslører hjerneaktiviteten når vi bruker våre sanser er komplisert, og har elementer fra mange fagfelt, blant annet biologi, medisin, fysikk og - ikke minst - filosofi.

Opplyst av lyset

Først gjorde Baziljevich publikum oppmerksom på hva som gjør det mulig å se.

- I motsetningen til elektroner - de minste elektrisk ladde partiklene i atomer - påvirker ikke lyspartiklene hverandre. Det innebærer at en lysstråle som brytes av en annen lysstråle ikke endrer retning, og at lyset kan bevege seg i alle retninger uten at de har forbindelse. Det at lyspartiklene oppfører seg slik er en forutsetning for at mennesket via synssansen kan oppfatte forståelige inntrykk.

- Hjernen og sanseapparatet består av ca. 100 milliarder nerveceller som “snakker” med hverandre, og er skreddersydde for ulike former for ytre påvirkning. For eksempel finner vi i hvert øye rundt 130 millioner fotoreseptorer, følere, som aktiviseres av lys og sender elektriske impulser videre inn til hjernen gjennom synsnerven.

Prøvekaniner

Reseptorene i huden aktiviseres ved berøring og temperatursvingninger og gir oss også smerteopplevelse. Disse følerne er organisert i noe som kalles for reseptive felt.

- Størrelsen på de reseptive feltene varierer, de sitter tettere i fingertuppene enn på armene, forklarte Baziljevich, mens han oppfordret kafégjestene til så stikke hverandre i armen med to binderser. Når avstanden mellom stikkene øker kan en oppdage de ulike reseptive feltene fordi tette stikk oppfattes som ett enkelt stikk, mens stikk med større mellomrom av hjernen oppfattes som to stikk. Øyets reseptorer er også organisert i reseptive felt.

Publikum ble ledsaget gjennom flere andre illusjoner alle resultater av hvordan de reseptive feltene fungerer.

- Det er en dramatisk erkjennelse, og forteller oss at hjernen bearbeider sanseinntrykkene lenge før vi får et sansebilde av omgivelsene.

Smerter og drømmer

Noen trodde åpenbart at fysikeren Baziljevich, som for øvrig også er aktiv innenfor astrofysikk og flere andre fag, har evner som en slags heksedoktor

- Jeg hadde influensa for tre måndeder siden, men mangler fortsatt luktesans. Når vil det gå over?, spurte en ung jente ved bardisken.

- Om tre dager, fleipet Baziljevich, som henviste henne til medisinsk kyndig hjelp, selv om han selv også kunne avsløre mye om luktesansen vår. Han måtte svare på spørsmål om fantomsmerter, kunstig intelligens og virkelighet, for eksempel sammenkopling av menneskets hjerne og datamaskiner, drømmenes betydning i vår sanseverden og bruk av nanoteknologi til å utvikle roboter med egen menneskelignende bevissthet.

Naturens under

Det er en prestasjon å trekke et publikum innendørs en solfylt ettermiddag i mars, for deretter å få et hundretalls våryre ungdommer i alle aldre til å bruke to timer med blikket festet i et A4 ark med uforståelige figurer. Det skjedde på kafé “Rust”, og sånn kunne publikum selv gjennomføre eksperimenter som tar utgangspunkt i avansert hjerneforskning og de fascinerende mekanismene som ligger bak våre sanseinntrykk.

Så fikk da også “illusjonisten” Baziljevich Forskningsrådets formidlingspris i 2001.