Moderne arkeologer ligger ikke lenger på knærne i gjørma og graver med teskjeer og børster vekk jord med tannbørste. Nå «graver» de med radarer og sonarer.
I sommer benyttet konservator Per Steinar Raaen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter anledningen til å ta noen flyfoto av Stiklestad-området.
- Den tørre forsommeren gjorde forholdene ideelle til å lete etter strukturer på bakken som bare kan sees fra stor høyde, forteller Raaen.
"Flyfoto av jordene på Stiklestad indikerer tydelig at det befinner seg spennende arkeologiske mål under overflaten."
Resultatet ble at de avdekket en rekke felt der forskere og studenter fra NTNU nå skal ta i bruk de aller siste metodene innen arkeologi for å undersøke hva som skjuler seg under åkerlandskapet.
Irske eksperter
Førsteamanuensis Lars Stenvik ved Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie forteller at de får hjelp av noen av verdens fremste eksperter innen moderne arkeologi fra universitetet i Sligo i Irland.
- De har utviklet noen svært spennende metoder der de tar i bruk en avansert georadar og dessuten måler magnetismen og ledningsevnen i jorda. Dermed får de et meget godt tredimensjonalt bilde av hva som befinner seg nedover i jord- og leirelagene, forteller han.
Georadaren likner utstyret som oljeselskapene bruker i Nordsjøen for å lete etter sedimenter og lommer som inneholder olje eller gass.
En kraftig lydkilde sender akustiske pulser ned i bakken, og sensorer på forskjellige steder registrerer ekkoene som kastes tilbake når lyden treffer annet enn jord eller leire.
Den andre metoden er å måle magnetismen i jorda. Urørt jord og leire har en ensrettet magnetisk polarisasjon.
Når jorda vendes eller spas opp, mister den sin ensrettede magnetiske orientering. Den tredje metoden er å måle motstanden i jorda, som også endrer seg om den blir spadd i.
Kombinerer metodene
Ved å kombinere resultatene fra alle disse avanserte målemetodene, håper Stenvik og hans gruppe at det skal tre tydelig fram hustufter, ildsteder og andre ting som tyder på at det har vært folk her.
- Det er mange fordeler ved å jobbe på denne måten. For det første risikerer vi ikke å ødelegge ting når vi graver. For det andre, vil funnene være både billigere og mer effektivt sikret og konservert ved å la dem ligge i jorda framfor at vi tar dem opp.
Det tredje argumentet for ikke å grave er at vi kan gjøre ytterligere funn ved seinere tidspunkter, når scannemetodene er ytterligere forbedret, forteller Stenvik.
I går, Under Forskningsdagene i Nord-Trøndelag presenterte forskerne resultatene av pågående undersøkelser av kulturminner som har kommet fram etter flyfotograferingen i sommer.
- Vi håper å få bekreftet at det fins rester av en hallbygning på Haug, og å få undersøkt andre tufter og gravminner i Stiklestadområdet. Undersøkelsene vil danne grunnlag for et framtidig forsknings- og utgravningsprosjekt som kan kaste nytt lys over det postulerte maktsentret på og rundt Stiklestad, heter det i beskrivelsen av presentasjonen.
