Hva er sammenhengen mellom mungoens og kongekobraens dødsdans på den ene siden, og de relasjonelle bevegelsene mellom luftvernbatteriet og jagerflyet på den andre? Riktig svar: Signaler.
NTNU
KennethStoltzinformasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Signaler - tegn, lyder eller bevegelser som uttrykker en melding - er kjent fra alle perioder og alle kulturer. Signaler handler om sansing, kommunikasjon og forståelse.
Blant dyr så vel som blant mennesker.
Dødsdansen
Hva er nå for eksempel dette med mungoen og kongekobraen? Jo, det vesle indiske rovdyret mungo er kjent som en ypperlig slangedreper. Mange tror den er immun mot slangebitt. Det er den ikke. Men den er en ypperlig signaltolker. Den opererer - ifølge matematiker, kybernetiker og luftvernkanonkonstruktør Norbert Wiener - som en regelstyrt angrepsmekanisme med innebygd feedbackkontroll.
Kampen mellom kobra og mungo begynner idet pattedyret gjør et falskt utfall og provoserer slangen til motangrep. Så snart kobraen angriper, trekker mungoen seg tilbake. Slik oppstår det en rytmisk veksling mellom angrep og motangrep, mellom fram- og tilbaketrekning.
I riktig øyeblikk
Dansen er ikke statisk. Etter som kampen utvikler seg, synkroniserer mungoen utfallene sine i forhold til kobraens bevegelsesmønster. Til slutt kan den slå til akkurat i det øyeblikket slangen har strukket ut kroppen i hele sin lengde og bevegelsen nesten står stille. Med et lynraskt bitt gjennomborer rovdyrtennene kobraens hjerne.
Seieren over den livsfarlige motstanderen kommer ifølge Wiener av at mungoen opererer i henhold til et mer sofistikert program enn kobraen. Slangen har ingen annen mulighet enn å gjenta den samme bevegelsen om og om igjen. Pattedyret inkluderer derimot informasjon fra tidligere aksjoner ved utformingen av nye kamphandlinger. Mungoen er “en amskin som kan lære”. Den innhenter sansedata, beregner framtidige posisjoner, lærer av erfaringen og oppnår en treffsikkerhet som overgår alt hva Wiener noensinne rakk å konstruere av luftvernkanoner.
Ny signalteknologi
Vender vi blikket mot vår egen art, ser vi at nye medieteknologier påvirker våre drømmer og hverdagsliv i stadig sterkere grad. Telegrafen, telefonen, radioen, fjernsynet og datamaskinen har skapt nye modeller for hvordan vi sanser verden og kommuniserer med hverandre.
Hvordan påvirker egentlig kunnskap om og anvendelse av signalteknologiene menneskenes tankesett, språk og interaksjon? Svarene finner du kanskje i Trondheim denne våren.
Sist uke åpnet en storsatsing innenfor NTNUs forskningsformidling, i regi av Kunnskapsparken Faros. Den interaktive utstillingen Signaler tar i bruk avansert teknologi for å fortelle hvordan teknologi virker - og påvirker. Samtidig gis publikum en opplevelse av signalenes estetikk, både i kulturen og i naturen.
Asbjørnsen & Moe i teknoland
Som en slags vitenskapenes Asbjørnsen og Moe har Bodil Børset og Yngve Sandhei Jacobsen fra NTNUs tverrfaglige forskningsprosjekt Estetiske teknologier gått rundt til et stort antall av NTNUs høyst ulike fagmiljøer med spørsmålet: Hva betyr signaler for dere?
Svarene og historiene de fikk, hjalp dem med å sette grensesnittet menneske, teknologi og samfunn inn i en historisk-kulturell sammenheng, i en alt annet enn museal formidlingsform.
Signaler forteller ikke bare historien om teknologi knyttet til signaler. Utstillingen tar avansert teknologi aktivt i bruk for å gå dypere ned i historien. Det betyr at utstillingen ikke først og fremst er gjenstandsorientert. Snarere er det slik at den fysiske utstillingsarkitekturen danner en fleksibel ramme for signalutveksling mellom installasjonene og publikum. Publikums output følger i en viss forstand av deres input.