Hvis noen hadde satt en pris på Jan Martin Nordbottens hode, hadde den nok blitt høy.

Han disputerte for doktorgraden da han var 22 år gammel. Nå er han 26, og er blitt landets yngste fremragende forsker.

I tillegg til at mattetalenter ikke vokser på trær her i landet, interesserer han seg for det som er blant de viktigste politiske temaene i dag, som lagring av CO2 og hvordan vi skal få mer olje og gass ut av våre reservoarer på en miljøvennlig måte. 

– Jeg kunne sikkert ha fått meg en godt betalt jobb i næringslivet med min bakgrunn. Men det er kjekt å være sin egen herre. Nå sitter jeg på bussen om morgenen og funderer på hva jeg skal gjøre på jobben i dag.

– Dessuten tjener vi såpass godt her i landet at vi har ingen grunn til å grine over de småpengene vi går glipp av i forhold til om vi hadde hatt en jobb i næringslivet, sier han.

Kjøper flere gode hoder

Realfagskrisen har kanskje ikke utløst så mye ekstra midler, men den har heller ikke skapt dårligere vilkår for forskningen, mener Nordbotten.

Selv føler han seg spesielt heldig. I fjor var han blant de 20 forskerne som, i konkurranse med 179 andre søkere, fikk en bevilgning fra ordningen Yngre fremragende forskere (YFF) på 2,5 millioner kroner i året.

– Arbeidskapasiteten øker ikke med mer penger, men det er flott å kunne ha penger til å kjøpe inn flere gode hoder.

– Jeg er nå i ferd med å sette sammen en forskergruppe her ved Universitetet i Bergen. Til sammen skal vi bli fem forskere på dette YFF-prosjektet.

Multiskalametode
Prosjektet forskergruppen skal beskjeftige seg med, har tittelen Modelling Transport in Porous Media over Multiple Scales. Enkelt sagt skal forskerne forsøke å forstå hvordan væske flyter gjennom fjell, stein og sand.

I dag vet vi mye om væskeflyt i små skalaer, men vi har ingen modell på hvordan væske flyter gjennom en bergart i stor skala. Dette er viktig kunnskap, blant annet for å forstå hva som skjer på et oljefelt.

Har et samfunnsansvar

Selv om den unge forskeren mener han er privilegert som får lov til å jobbe med de viktigste problemstillingene vi har i dag, byr hans unge alder også på noen utfordringer.

– Det er ikke så enkelt å rekruttere gode forskere til forskergruppen når man ikke er en etablert forsker med et kjent navn. De fleste forskere tenker jo på sin egen karriere og vil gjerne jobbe sammen med en forsker som har et navn.

Nordbotten mener det er rimelig å kreve at samfunnet får noe igjen for de pengene som brukes på unge talenter.

– Jeg føler et ansvar for å rekruttere andre unge mennesker til denne forskningen. Når jeg blir valgt ut som en yngre, fremragende forsker, bør formidling være en naturlig del av jobben min.