Formålet med satsingen er å gi yngre, talentfulle forskere innenfor alle fagområder ekstra gode rammevilkår, slik at de kan nå internasjonal toppklasse.
Ordningen skal bidra til å utvikle gode forskningsledere og til å heve kvaliteten på norsk forskning.
Forskerne på maksimalt 40 år får inntil to millioner kroner per år i inntil fem år.
– Det er viktig å gi unge, talentfulle forskere gode rammevilkår. Det vil heve kvaliteten på norsk forskning og utvikle gode forskningsledere for morgendagen, mener Tone Vislie.
Hun administrerer ordningen YFF i Forskningsrådet.
– Og det mangler ikke på gode, unge forskertalenter i Norge. Da Forskningsrådet utlyste nye midler innenfor YFF-ordningen i 2007, kom det inn 179 søknader.
Ordningen retter seg mot alle fagområder og gjelder forskere som er på et tidlig stadium i karrieren.
– Kvaliteten på søknadene var meget høy, sier Vislie.
I utgangspunktet skulle bare ti kandidater gis bevilgning, men ut fra det store antallet meget gode søknader besluttet Forskningsrådet å gi støtte til 20 kandidater.
Ledelseserfaring
Tone Vislie i Forskningsrådet.
Nå er disse unge kandidatene godt i gang med sine prosjekter og med å etablere forskningsgrupper.
Et av målene med midlene er å gi dem erfaring i forskningsledelse.
– For de fleste unge forskere gir midlene på 2,5 millioner kroner i året gode rammevilkår og mulighet for å knytte doktorgrads- og postdoktorkandidater til sitt prosjekt.
– Men dette vil avhenge av om de selv har lønn fra et annet sted, eller om de må bruke YFF-midlene til å dekke egen lønn, sier Vislie.
Avløste Toppforskerprogrammet
Totalt er det nå 46 unge forskere som har fått midler innenfor denne ordningen. Forskningsrådet lyste ut YFF-midler første gang i 2003.
De første som fikk bevilgning, er nå i ferd med å avslutte sin prosjektperiode. Vislie vet ikke om det vil bli utlyst nye midler.
– Det kommer an på budsjettsituasjonen. Vi sprengte jo budsjettrammen da vi innvilget midler til ti flere enn beregnet i andre runde, sier hun.
Ordningen med Yngre fremragende forskere avløste Toppforskerprogrammet. Bakgrunnen var at man ønsket å gi yngre, talentfulle forskere innenfor alle fagområder, ikke bare medisin, ekstra gode rammevilkår.
Kandidatene må ha doktorgrad og en viss vitenskapelig produksjon etter avlagt doktorgrad. Men det kan ikke ha gått mer enn åtte år siden doktorgraden ble avlagt.
– Gjennomsnittalderen på dem som fikk midler i 2007, var 35 år. Men til tross for at de var unge, hadde de en betydelig vitenskapelig produksjon, sier Vislie.
