Få norske forskere har fått elitestipender fra European Research Council. Skal flere vinne frem i konkurranse med europeiske toppforskere, trenger de et godt støtteapparat.
To typer stipend skal stimulere fremragende og banebrytende forskning. (Foto: Shutterstock)
Bare tre av de over 500 forskerne som hittil har fått de prestisjetunge stipendiene fra det Europeiske forskningsrådet (ERC) er norske.
Landene som kan skilte med mange forskere som får stipendier fra ERC har én ting felles: De har forskningsinstitusjoner som satser målrettet på å informere og hjelpe sine beste forskere i søknadsprosessen.
Internasjonal prestisje
For de nordiske landene handler ikke ERC så mye om penger som om prestisje. Men når de rette menneskene i Norge bedriver fremragende forskning, vil det kunne tiltrekke seg flere lyse hoder fra andre land.
Kanskje vil de også komme i kontakt med kommersielle aktører som er interesserte i kontakt med toneangivende forskningsmiljøer.
– De nordiske landene må gjøre et grundigere forarbeid. Å nå frem i konkurransen om ERC-midlene krever god informasjon og støtte, sier Jens Rostrup-Nielsen fra Danmarks Tekniske universitet og medlem av ERCs Scientific Council.
– Per i dag reflekterer ikke den nordiske deltakelsen i konkurransen om ERC-midlene det vitenskapelige nivået ved nordiske forskningsinstitusjoner, hevder han.
Attraktive midler
Jens Rostrup-Nielsen.
Stipendiene fra ERC gir forskerne stor frihet. Midlene er ikke knyttet opp til programmer eller satsningsområder, men gir fremragende og ambisiøse forskere muligheten til å forske på akkurat det de vil i opptil fem år.
I tillegg gir ERC-stipendiene mye prestisje i det internasjonale forskningsmiljøet.
ERC har totalt 70,6 milliarder kroner som de skal dele ut til kremen av Europas forskere i løpet av en syvårsperiode, nærmere bestemt årene 2007 til 2013.
To typer stipend
To typer stipend skal stimulere fremragende og banebrytende forskningsprosjekter. Den ene typen, Starting Grants, har en økonomisk ramme på nesten 19 millioner kroner og retter seg mot unge, lovende forskere.
Midlene gir Starting Grants-stipendiatene mulighet til å etablere seg som selvstendige forskere.
Den andre typen, Advanced Grants, skal fremme den banebrytende forskningen til etablerte forskere og har en øvre grense på omtrent 33 millioner kroner.
Nordisk andel
I 2007 søkte totalt 9167 forskere Startings Grants, og rundt 300 av dem fikk tildelt midler. Bare 23 av dem som kom igjennom nåløyet var nordiske.
I 2008 søkte 2167 forskere Advanced Grants. Anslagsvis 275 vil få midler. 32 av Advanced Grants-stipendiatene er fra de nordiske landene.
Annonse
Best i Norden
Svenskene fikk 11 Starting Grants og 16 Advanced Grants. Finland fikk sju Starting Grants og ni Advanced Grants. I Norge var det altså bare tre forskere som fikk ERC-midler.
– Finland har et veletablert system som støtter konkurransedyktige forskere gjennom hele deres forskerkariere, sier Riita Mustonen, visepresident for forskning i Finlands akademi.
– Informere, informere, informere, det er det vi gjør, sier Pia Bjerén Fürstenbach, leder for senteret for forskningsservice ved Universitetet i Stockholm.
Dårlig forarbeid
De som satt i panelene og vurderte søknadene om ERC-midler kunne fortelle at mange av søknadene, ikke bare de norske, var for dårlig skrevet.
Søkerne må være særlig bevisste på å skrive gjennomarbeidede innledninger. God engelsk er viktig, så søkerne må ha hjelp av dyktige språkvaskere.
– Det synes godt på søknadene og presentasjonen om søkerne har fått god informasjon og veiledning hele prosessen igjennom. Forskerne trenger hjelp til å vise sin kompetanse på riktig nivå.
– Derfor er det viktig at forskningsinstitusjonene og de nasjonale forskningsrådene gir veiledning og støtte i forkant, sier professor Lars Walløe.
Å finne talentene
Å finne frem til de beste kandidatene krever både langtidsplanlegging og kartlegging. Denne prosessen kan være nyttig, selv når kandidatene ikke får godkjent søknadene sine. Den gir institusjonene verdifull kunnskap om potensielle satsningsområder.
Astrid Lægreid, NTNU. (Foto: NTNU)
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) er det ene av to norske universiteter som har vunnet frem med ERC-søknader. Ledelsen ved NTNU prioriterer søknadsarbeidet.
Annonse
De kartlegger potensielle søkere og velger seg ut noen få, men sterke kandidater. Så gir de de utvalgte kandidatene oppfølging i form av informasjon, motivasjon og støtte i søknadsarbeidet.
– For å finne frem til de beste søkerne ser vi på forskernes publiseringsmønstre og de tidligere søknadene deres. Når vi finner dem, legger vi ned en god del ressurser i å støtte dem i arbeidet med søknaden, sier prorektor Astrid Lægreid.
Forskningsrådet trår til
Forskningsrådet ønsker å inspirere ambisiøse unge forskere til å søke Starting Grants. Derfor stiller de med finansiering til de norske Starting Grant-søkerne som oppfyller ERCs kvalitetskriterier og godkjennes for finansiering, men som ikke får ERC-bevilgning.
Den nasjonale finansieringen vil dekke 75 prosent av ERCs innstilte beløp for enkeltprosjekter. I tillegg kan søkerne få prosjektetableringsstøtte for å lette søknadsprosessen.
– Selv om Forskningsrådet ikke kan bidra til selve utformingen av prosjektforslaget, bidrar vi gjerne med råd av mer administrativ art hvis søkeren står fast, sier lederen av Forskningsrådets EU-kontor, Simen Ensby.
Få kvinner
Simen Ensby.
– Vi liker å tro at vi i de nordiske landene er kommet svært langt når det gjelder likestilling. I det perspektivet er det oppsiktsvekkende at bare fire av de 23 nordiske forskerne som fikk Starting Grants i 2007 var kvinner.
– På europeisk plan var hver fjerde forsker som fikk innvilget stipend kvinne. For Advanced Grants hadde bare 12 prosent av de anslagsvis 275 bevilgede prosjektene kvinnelig prosjektleder.
– Vi kommer til å ha fokus på at kvinner både kan og bør delta i større grad, og vi vil oppfordre institusjonene til å ha samme fokus, sier Ensby.
Veien til suksess
ERC er fremdeles nytt. Det er viktig å gjøre det til en suksess. Det er planlagt årlige utlysninger av både Starting Grants og Advanced Grants fremover i hele 7. rammeprogram frem til 2013.
Annonse
– Det vil være fint om de nordiske landene kan få en større del av bevilgningene i de neste utlysningene. Skal vi øke denne andelen må de nordiske landene forene kreftene sine, gi hverandre gode ideer og hjelpe hverandre til å bli bedre, sier Annette M. Wicklund i Vetenskapsrådet i Sverige.
