På sporet av mikrorytmikken
Hvordan skrive akademisk om den «magiske» følelsen funk- og groove-musikken gir? Denne utfordringen ble det doktorgrad av.
YFF – Yngre fremragende forskere
Formålet med satsingen er å gi yngre, talentfulle forskere innenfor alle fagområder ekstra gode rammevilkår, slik at de kan nå internasjonal toppklasse.
Ordningen skal bidra til å utvikle gode forskningsledere og til å heve kvaliteten på norsk forskning.
Forskerne på maksimalt 40 år får inntil to millioner kroner per år i inntil fem år.
Anne Danielsen har et svært personlig forhold til funk og groove, både som fan og som tidligere musiker. Men hun benekter likevel at hun er subjektiv når hun kaller musikken magisk.
– Det jeg beskriver, er en allmenn erfaring. Rytmen i denne musikken kan kalles magisk. Du opplever at tiden står stille, og at du bare er i musikken.
– Mitt akademiske prosjekt er å beskrive hvilke musikalske trekk som er med på å skape denne tilstanden av intensitet, som et proppfullt dansegulv eller et ekstatisk konsertpublikum hensettes i når de befinner seg i en funk-groove, sier Danielsen.
James Brown
Musikkviteren snakker lidenskapelig om musikken til Prince, James Brown og gruppa Parliament. Den førstnevnte skrev hun hovedfagsoppgave om. De to sistnevnte var tema for hennes doktorgrad.
Den resulterte i boken «Presence and Pleasure», som hun mottok sin andre forskningspris for i mars, Irving Lowens Memorial Book Award. Den første prisen, ARSC Awards for Excellence in Historical Recorded Sound Research, mottok hun i 2007.
Uortodoks forskning
Forskeren ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo innrømmer at hun har begitt seg inn i et svært uortodoks forskningsfelt.
Midlene fra YFF-ordningen fikk hun da disse ble utlyst første gang. De har gjort det mulig for henne å følge opp den mest nerdete delen av doktorgraden sin, som hun selv velger å beskrive det.
– Dette gir meg en fantastisk sjanse til fordypning. For en humanist er disse midlene en stor sum penger. Jeg bruker dem til å bygge opp et sterkt forskningsmiljø her på instituttet og et internasjonalt nettverk som er opptatt av rytme og sound i groove-orientert musikk.
– Så langt har jeg rekruttert én stipendiat og flere mastergradsstudenter til prosjektet.
– Vi har rom for å tenke
Et forskningsopphold i USA og mange internasjonale kontakter har fått Danielsen til å reflektere over det å være akademiker i Norge i forhold til i mange andre land.
– Jeg vet at jeg har vært mer privilegert enn mange andre, men tør likevel å påstå at Norge er et greit land å være forsker i. I mange andre land er publiseringspresset så stort at det ikke er rom for å tenke.
– Jeg tror noen av de norske miljøene tenker bedre, nettopp fordi de ikke har mottoet Publiser eller forsvinn hengende over hodet hele tiden, sier hun
