– Det er en viss sammenheng mellom Telenors suksess internasjonalt og den forskningen man da fikk i gang, sier Tormod Hermansen i dag.

Hermansen tok over som øverste sjef i det gamle Televerket i 1991.

Da hadde nordmenn vært vant til man måtte stå inntil flere år på venteliste for å få fasttelefon, og hadde man telefon var man heldig om man fikk summetone i det hele tatt i den travleste arbeidstiden.

Staten, gjennom Televerket, hadde monopol på utbygging og vedlikehold av telenettet, på salg av telefonaparater og enerett på installasjon av av alt terminalutstyr.

Et marked i endring

Men mot slutten av 80-tallet endret situasjonen seg på flere måter. For det første skjedde det store teknologiske fremskritt, og for det andre ble Televerkets monopol gradvis opphevet. Først ved at salget av terminalutstyr ble frigjort i 1988.

- Jeg kom til Televerket i 1991 og allerede den gang var vi klar over at teknologiutviklingen og nye politiske strømninger i EU tilsa at telemarkedene skulle gå gjennom en dyptgående endring fra monopoler til friere markeder.

- Vi hadde behov for å supplere den forskningen vi drev på det tekniske området med forskning på det teleøkonomiske området, forteller Tormod Hermansen.

Bygget fagmiljø

På Norges Handelshøyskole (NHH) kom professor Kåre Petter Hagen i kontakt med Hermansen i forbindelse med en gjesteforelesning sistnevnte holdt.

– Hermansen kom med idéen om å etablere kontakt med oss, for å få opp telesektorens økonomiske spørsmål. Han forutså at sektoren var i ferd med å dereguleres i Norge, som i USA og Storbritannia.

Hermansen mente det var viktig å bygge opp et fagmiljø som kunne tenke på den typen spørsmål, sier Kåre Petter Hagen.

I 1991-92 inngikk derfor Televerket og NHH/SNF (Samfunns- og næringslivsforskning AS) en avtale om å etablere et forskningsprogram i teleøkonomi. Dette inkluderte blant annet et gaveprofessorat.

Kåre P. Hagen ble kallet til denne stillingen. I tillegg insisterte Hermansen på at det skulle etableres et doktorgradsprogram innen feltet tele- og nettverksøkonomi.

Vellykket stipendiatprogram

- Som stipendiatprogram har det vært særdeles suksessfullt. Alle har fullført. Tele- og nettverksøkonomi har blitt etablert som forsknings- og undervisningsmessige temaer. Her var vi tidlig ute, sier Kåre Petter Hagen.

Tormod Hermansen er enig:

- Vi ønsket å være i forkant, ta framtida på alvor og bygge kompetanse. Det er en viss sammenheng mellom Telenors suksess internasjonalt og den forskningen man fikk i gang. Norge ble på mange måter et foregangsland, sier han.

Ni stipendiater har gjennomført programmet, og fredag 13. juni i år disputerte Jan Gaute Sannarnes for sin doktorgrad, den siste i programmet.

Av de ni har to allerede blitt professorer, fire er førsteamanuenser, og to jobber i Telenor. Sannarnes er seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.

Skille mellom tjenester og infrastruktur

På disse 17 årene har det skjedd en rivende utvikling både i telemarkedene og i den teoretiske tilærmingen.

Frem til 80- og 90-tallet ble det statlige monopolet noe feilaktig ansett å ha grunnlag i økonomisk teori, som anså sektoren for å være et naturlig monopol. Dette gjaldt ikke bare i Norge.

- Det var feil av fagmiljøet og politikere at man ikke skilte mellom tjenestene og infrastrukturen. Det var ingen grunn til at tjenestene skulle være fritatt for konkurranse, sier Hagen.

Med andre ord; selv om staten (les: Televerket) var ansvarlig for å bygge ut og drifte selve telenettet, er det ingenting som tilsier at kun én operatør skal tilby innholdet i linjene.

Resultetet av det ser vi blant annet ved at det i dag er mange såkalte lavrpisperatører i mobilmarkedet som leier nettkapasitet av Telenor og NetCom, og konkurrerer seg imellom på ringepris.

Samfunnsnytte

Et annet resultat av den forskningssatsningen som ble gjort på tidlig 90-tall er at man i dag har etablert et bredt norsk fagmiljø innen teleøkonomi.

Televerket, som skiftet navn til Telenor i 1995, har nytt godt av dette miljøet, og myndighetene har hatt et sakkyndig miljø å forholde seg til i regulatoriske spørsmål.

- Telenor har fått tilgang til spennende forskning, kompetente fagfolk og nye relasjoner, men naturligvis var dette aldri ment å kun komme Telenor til gode. Hele samfunnet, myndigheter, konkurrenter ville få nytte av dette, sier Tormod Hermansen i dag.

Fra tele til media

Digitaliseringen av telesektoren har ført til at ulike tjenester nå kan distribueres over telenettet. Foruten tale, gjelder det tekst, bilde og data.

Den konvergensprosessen har åpnet for nye konkurranseflater som har gjort det nødvendig å se tidligere adskilte markeder i sammenheng. Forskningen omkring teleøkonomiske spørsmål skled derfor naturlig over til også å omfatte mediesektoren.

Doktorgradsprogrammet er altså fullført, men forskningsprogrammet fortsetter med NRK og TV2 på laget. Professor Hans Jarle Kind er i dag forskningssjef for programmet.

- Da Hermansen og Hagen startet opp Teleprogrammet, la de stor vekt på at mangfold i forskningsarbeidet. Alle avdelinger ved NHH og SNF, som strategi og ledelse, markedsføring, samfunnsøkonomi og regnskap, er derfor involvert i disse spørsmålene.

- Dette tror jeg er svært viktig, og i årene fremover vil vi intensivere arbeidet med å få til forskningssamarbeid på tvers av instituttgrenser. I den forbindelse kan det også være grunn til å nevne at vi aktivt samarbeider med medievitere ved Universitet i Bergen og Høgskolen i Volda, forteller Kind.

Samarbeid gir resultater

Kind tror denne typen forskningssamarbeid også i fremtiden vil bære frukter.

- Det er vanskelig å tenke seg at vi skal kunne skrive gode forskningsrapporter og gi relevant undervisning om tele- og medieøkonomiske spørsmål uten at vi har nær kontakt med bransjen.

- Samtidig har vi gjennom en lengre tid hatt en god kommunikasjon med blant annet Kirke- og Kulturdepartementet, og har for eksempel gitt innspill til den nye stortingsmeldingen om det fremtidige fjernsynsmarkedet.

- Jeg vil være ubeskjeden nok til å si at NHH/SNF-miljøet er blant de sterkeste i europeisk sammenheng når det gjelder forskning på tele- og medieøkonomi, og dette skyldes i stor grad samarbeid med ulike private og offentlige instanser, sier han.

Det som startet med en gjesteforelesning for circa 20 år siden har både bidratt til at Telenor i dag er en av verdens raskest voksende mobilleverandører og at Norge har et ledende fagmiljø i teleøkonomi.

- Jeg er personlig veldig stolt av å ha fått dette til. Det var ikke veldig vanlig at slike programmer ble igangsatt på den tiden. Resultatene av dette kan ikke måles direkte i kroner og øre, naturligvis, men det har vært en kjempestor sukess, avslutter Tormod Hermansen.