Arne Isaksen og James Karlsen peker på at et universitet grovt sagt kan ha fire ulike roller knyttet til næringsutvikling i regionen det ligger i. De fire rollene er:
Petter Smartene Der universitetet er en kilde til helt nye bedrifter og næringer som spin-off fra forskning.
Ankeret Der universitetene bidrar til å forankre eksterne investeringer gjennom ’tilpasset’ utdanning og forskning.
Gjøre forskjellig Der eksisterende næringer får hjelp til å diversifisere virksomheten gjennom kunnskap fra FoU-aktivitet.
Gjøre bedre Der eksisterende næringsliv får bidrag til oppgraderinger via oppdragsforskning og undervisning.
– Det vil føre til et mest mulig fruktbart forhold, og størst mulig kompetanseoverføring begge veier mellom universitetet og bedriftene i regionen, sier professor Arne Isaksen ved Universitetet i Agder (UiA).
Sammen med forsker James Karlsen ved UiA og Agderforskning har han sett nærmere på hva som skaper regionale fortrinn i ulike typer næringer og områder.
Tromsø og Agder
Forskerne baserer sine konklusjoner på nærmere studier av flere næringsklynger, blant annet bioteknologinæringen i Tromsø og NODE-nettverket, offshoreleverandørnæringen på Sørlandet.
– Utgangspunktet vårt har her vært at næringslivet i en region bør oppnå et fortrinn ved å ha et universitet i nærheten. Det vi har fokusert på, er hvordan tilpasningen mellom de to partene virker, og hva en bør være bevisst på dersom en ønsker å få til en størst mulig kompetanseflyt mellom dem, forteller Isaksen.
I Tromsø har bioteknologi vært et satsingsområde i mange år. Byen har relativt sett lite industri, men med kort avstand til organismer i kalde farvann er naturressurser til stede for utvikling av marin bioteknologi.
– Et universitet bør ikke ha for mange roller i samspillet med næringslivet i regionen det dekker, og må være seg bevisst hvilken rolle som er sentral, sier Arne Isaksen (t.v.) og James Karlsen. Her er de ved Nymo verft i Grimstad. (Foto: Jan Arve Olsen)
– Universitetets rolle har her vært å tilstrebe å bli en kilde til nye bedrifter, som spin-off fra sin forskning. Og noe har de lykkes med. Det er skapt rundt 160 nye arbeidsplasser i Tromsø knyttet til bioteknologi i løpet av en 10-årsperiode, sier Isaksen.
Petter Smart-rollen
Han forteller også at flere av nyvinningene som er kommet fra universitetet er snappet opp av virksomheter utenfor Tromsø og Troms, både i Finnmark og i Nordland, og har bidratt til arbeidsplasser der.
Samtidig mener de to Agder-forskerne at satsingen på ”Petter Smart-rollen” til Tromsø-universitetet (se faktaboks) også viser at dette er en krevende rolle.
– I tillegg til gode ideer og nyvinninger, må en ha kunnskap om å starte bedrifter, lage produksjonslinjer og få til produkter og salg.
– Det er ting som tyder på at fremtidig forskning i Tromsø må ha et større islett av produksjonskunnskap enn det som har vært tilfelle til nå, dersom en ønsker flere konkrete bedriftsetableringer, sier Isaksen.
Vil fortsette som verdensledende
I Agder er fokuset annerledes. Den største industriklyngen er NODE-bedriftene; et 50-talls leverandørprodusenter til offshoreindustrien. Dette er bedrifter som i stor grad har vokst fram og blitt til det de er, uavhengig av universitetet i regionen.
De er etablert og drevet fram av entreprenører og ildsjeler, og er verdensledende på sine felt.
– Bedriftene er også preget av at produktutvikingen har skjedd ved behov hos krevende kunder, og blitt gjort av flinke ingeniører og andre ansatte i bedriften, som hele tiden har strukket seg for å gjøre produktene bedre, forteller Karlsen.
Den tiden kan imidlertid være på hell nå. Økt standardisering, økt konkurranse og økt globalisering, kombinert med mindre aktivitet i Nordsjøen, gjør blant annet at hovedmålet til bedriftssammenslutningen NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) nå er ”å bidra til at næringen på Sørlandet forblir verdensledende”.
– Det vi ser er at flere sentrale bedrifter går fra en utvikling som er erfaringsbasert, til å bli mer forsknings- og innovasjonsbasert. Mange bedrifter etablerer egne FoU-enheter for å få en bedre struktur på sin produktutvikling og sitt nyvinningsarbeid, sier Karlsen.
Annonse
I en slik sammenheng vil universitetets rolle ikke bli å være en Petter Smart, for denne rollen oppfyller bedriftene selv. I stedet vil universitetets rolle være å bidra til en diversifisering av virksomheten i bedriftene gjennom tilgang på forskningskunnskap.
Næringslivet vil også få tilgang til oppgraderinger via oppdragsforskning og undervisning.
Bør fokusere på én rolle
De to forskerne understreker særlig to elementer når det gjelder universitetenes rolle overfor et regionalt næringsliv:
– Det ene er at det ikke er mulig for et universitet av UiAs størrelse å bli verdens beste på mange felter. En eller to, kanskje, men neppe flere.
– Universitetene bør altså ikke ha for mange roller i samspillet med næringslivet, og må være bevisst hvilken rolle som er sentral, sier Isaksen.
Det andre er at det regionale næringslivet selv, dets vesen, så å si, bør være utslagsgivende for hvilken rolle universitetet bør påta seg når det gjelder samarbeid om næringsutvikling.
Økt forskningsfokus
På samme måte som et universitet må skjele til næringslivet i regionen når det skal velge sin regionale rolle, mener forfatterne at næringslivet må tilpasse seg universitetets vesen.
– Samarbeid krever også at det er mottakerkompetanse på bedriftsnivået. Den enkelte bedrift bør utpeke en forsknings- eller kompetanseansvarlig. Eller når det er mulig: opprette egne forsknings- og innovasjonsenheter.
– Det vil gjøre det lettere for dem å få en god struktur på egen kjernekompetanse og planlagt produktutvikling, samtidig som det vil gjøre det enklere for ansatte ved universitetene å komme inn og bidra med spisskompetanse, sier Karlsen.
Det gjør at universitetets ansatte kan bidra i konkrete prosjekter, som er enklere enn når innovasjoner så å si er usynlige gjennom å være integrert i den daglige aktiviteten i bedrifter.
Annonse
– Det gjør det lettere for universitetsansatte å komme inn og bidra, og gjennom et slikt samspill tilføre bedriften en grunnkompetanse som den ellers ikke ville fått tilgang på, sier Karlsen.
