Ingen vet hva globaliseringen vil bety for lokalsamfunnene, demokratiet og næringslivet.

Hele bransjer kan forsvinne. Men globaliseringen skaper også nye, fantastiske muligheter for innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping.

Det er dette foresightprosesser i norske regioner skal bidra til, og EU er en viktig inspirasjonskilde. 

Visjonen om å gjøre EU til en ledende kunnskapsregion på verdensbasis innen 2010, Lisboa-strategien, tvinger fram nye metoder for å nå det ambisiøse målet. Regional foresight er definert som et viktig virkemiddel i europeisk innovasjonspolitikk og er etablert som sentralt strategiverktøy i EU.

Se farer – og muligheter

Det handler om mobilisering, kunnskap og identitet på lokalplanet. Et mer aktivt samarbeid mellom ulike aktører i lokalsamfunnet – bedrifter, forvaltning og FoU-miljøer – utløses ofte.

Gjennom scenarioer, brainstorming, spill og andre teknikker skaffer deltakerne seg økt innsikt i hva som kan skje, og hva som bør skje. Hensikten er å utvikle regionen basert på en felles forståelse av trusler og muligheter.

– Foresightmetoden kan styrke innovasjonsevnen både ved å «smøre» det regionale innovasjonssystemet og ved å stimulere til en mer systematisk jakt på nye ideer, sier spesialrådgiver Jan Dietz i Forskningsrådet.

Han har de siste årene vært en sentral medspiller som representant for Rådet i regionale fremtidsprosesser.

Synlig og attraktiv

– Regionene trenger å kunne snu seg rundt på en helt annen måte enn før. Konkurransen er både nasjonal og global, og alle regioner må prøve å gjøre seg synlige og attraktive, sier Dietz.

– Organiserte fremtidsprosesser styrker bevisstheten om regionens handlingsmuligheter og øker også sannsynligheten for at innovasjon blir sett på som et felles ansvar. De regionale forskningsfondene skaper dessuten en ny, interessant agenda, påpeker han.

Den norske foresight-bølgen begynte på Sørlandet, der bransjeorganisasjonen NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) introduserte et nyskapende fremtidsprogram og ledelsesverktøy for olje- og gassindustrien, nemlig NODE Foresight.

Det har bidratt til et taktskifte i samarbeidet mellom industrien og Universitetet i Agder (UiA). Samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene på Sørlandet er i støpeskjeen.

– Vi samarbeider med NODE på en rekke områder, først og fremst innenfor forskning og utvikling, sier rektor ved UiA, Torunn Lauvdal (se Følelsen av universitet).

– Her ved UiA har vi kunnet bygge opp våre miljøer parallelt med NODE-bedriftenes oppbygging, og vi har i dag et tett samarbeid både på forskningsprosjekter og om doktorgradsstipendiater og masteroppgaver som studentene våre gjør ute i bedriftene.

– NODE er et veldig godt eksempel på det ekspansive industrimiljøet vi nå har fått på Sørlandet, sier Torunn Lauvdal.

Teknologisk vekst

Rektoren mener det er verd å merke seg i hvilken grad den sterke veksten i utviklingen av NODE bygger på teknologisk vekst.

NODE Foresight synes å være en solid suksess for industrien på Sørlandet og for den regionale samhandlingen, stadfester ekspedisjonssjef Jan Johan Sandal i Kommunal- og regionaldepartementet.

– Vi håper at flere norske klynger og regioner blir seg bevisst hvilke muligheter som ligger i å bruke regional foresight som verktøy for innovasjon og omstilling, sier han.

Kjell O. Johannessen leder NODE og startet med hjelp fra Forskningsrådet det første foresight-prosjektet i 2006.

– En av bedriftledernes største utfordringer i fremtiden er endringsledelse og evnen til å kunne legge om en strategi etter de sykliske svingningene verden vil få.

– Myndighetenes ønske om å bidra til å øke lederes strategiske kompetanse ved å implementere foresight-teknikkene som et strategisk element, mener jeg er svært viktig, sier Johannessen.