Norden skal løftes som forskningsregion. Tre år etter etableringen av NordForsk er det blitt enda tydeligere at globaliseringen er en stor utfordring for små land.
EU har gjennom de siste årene utviklet begrepet «Det europeiske forskningsområdet» (European Research Area, ERA).
Samarbeidet skal bidra til bedre koordinering av den europeiske forskningskapasiteten.
ERA-net er et nettverk mellom de som utformer og administrerer nasjonal forskning i de europeiske landene, først og fremst forskningsråd, direktorater og departementer.
I 2007 lanserte NordForsk en tilsvarende modell som EUs ERA-net for å styrke koordinering og samarbeid mellom nasjonale forsknings- og innovasjonsadministratorer og finansierende organer i Norden, nemlig koordineringsprogrammet NORIA-net.
Til sammen er sju prosjekter med bred nordisk deltakelse valgt ut.
Den nye ordningen med NORIA-net er et viktig grep for å identifisere områder som har nasjonal prioritet, og som samtidig kan styrkes gjennom felles nordisk samarbeid.
– Den politiske beslutningen om å etablere NordForsk var en visjonær handling, mener Liisa Hakamles-Blomqvist og Kari Kveseth, henholdsvis direktør og styreleder i NordForsk.
Nordiske land skårer høyt på flere innovasjonsindikatorer. Men innenfor forskning er hver og en av oss for små til å gjøre oss sterkt synlige internasjonalt.
Gjennom etableringen av NordForsk er det tatt flere grep for å løfte Norden fram som forskningsregion.
«Man kan leda en häst til vattnet, men inte tvinga den att dricka,» sa Hakamles-Blomqvist i et intervju i Forskningspolitikk i 2006.
Hun er derfor svært glad for å se hvor ivrig nordiske forskere har søkt seg til hverandre når de nordiske arenaene er blitt åpnet. For forskerne innser helt klart nytten av å samarbeide på nordisk plan.
De ser at med å slå seg sammen i fellesnordiske prosjekter er det større sjanse for en høyere «hit-rate» i EU-forskningen.
Ikke et mål, men et middel
Kari Kveseth.
– Nordisk samarbeid er ikke et mål i seg selv, men et middel for å møte den økende internasjonaliseringen av forskningen, sier Kveseth, som til daglig er internasjonal direktør i Forskningsrådet.
– Det nordiske forskningssamarbeidet har lange tradisjoner, men det var behov for å styrke det og utvikle det mer strategisk.
2006 var i realiteten NordForsks første driftsår.
– Da ble strategien skrevet og virksomheten startet opp. I 2007 fant organisasjonen formen. Nå satses det videre på de grepene man har sett gir tydelige resultater, og så er det tatt noen nye grep.
Ordningen med Nordic Centers of Excellence (NCoE) ble videreført i 2007. NORIA-net (se faktaboks) er et helt nytt virkemiddel som ble tatt i bruk nå i 2008.
To nye sentre
De siste årene er det opprettet i alt 17 Nordic Centers of Excellence både innenfor naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap. De første startet i 2003.
I 2007 satset NordForsk videre på denne modellen gjennom å opprette to nye senter-programmer: ett for mat, ernæring og helse og ett innenfor forskning på velferdssamfunnet.
Her har NordForsk truffet to temaer som er i tiden, og hvor det allerede finnes gode nordiske miljøer.
– Ordningen med Centers of Excellence har vært evaluert og må betraktes som meget vellykket. Vi vil derfor investere i flere slike sentre med høy vitenskapelig kvalitet i årene fremover, forteller Kveseth.
Bare å fastslå at «samarbeid er bra», holder ikke, mener hun. Det må være noe attraktivt å strekke seg etter.
Annonse
"De nordiske landene har store likheter, men også ulikheter. Det samme gjelder de nordiske landenes forskningspolitikk. (Foto: Shutterstock)"
NCoE bygger på betydelige nasjonale investeringer og har vist seg å fungere godt som incentiv for mer og bedre forskning gjennom arbeidsdeling og samarbeid.
– Forskerne ser at statusen som et Center of Excellence gjør dem mer synlige og attraktive internasjonalt. Derfor påtar de seg den viktige rollen som koordinatorer for nordiske nettverk, sier Kveseth.
Ordningen med NCoE har vist seg å være vellykket, men den stiller også NordForsk overfor en del utfordringer. De ligger først og fremst i at to tredeler av finansieringen må komme fra nasjonalt nivå.
Det å bringe penger fra det nasjonale til det fellesnordiske plan uten at forskningen er bestemt på forhånd, har vist seg å være tungt, forteller styrelederen.
Nordisk merverdi
NORIA-net har som klart mål å skape merverdi for deltakerne. Både nasjonale forskningsråd og andre finansieringsorganisasjoner er representert. Flere av prosjektene vil kunne lede til fellesnordiske forskningsprogrammer i de kommende årene.
– Andre prosjekter i programmet NORIA-net har som oppgave å finne «best practice» i de nasjonale forskningsrådene, for eksempel med hensyn til referees/peer review-systemer, evalueringsmetoder, samarbeid med EU og samarbeid i Asia.
– Mye tyder på at vi sløser med ressurser og overser muligheter om vi hver for oss skal sitte og finne ut av dette. Her kan vi helt sikkert lære av og bruke hverandre for å utvikle bedre organisasjoner, fastslår Kveseth.
– Potensialet i å samarbeide om forskning i Norden er helt klart underutnyttet. De ulike nordiske landenes institusjoner fungerer ganske likt, vi kjenner hverandre godt og arbeider ofte etter de samme prinsippene. Det øker mulighetene for et styrket samarbeid fremover.
