Generasjonsskifter har vi hatt før.

Men aldri før har vi hatt en liknende utskiftning av personalet ved landets universiteter og høyskoler som vi vil få de nærmeste årene.

På 60-tallet hadde vi den største ekspansjonen i historien i denne sektoren.

Det er alle disse menneskene, med sin lange erfaring og kompetanse, som snart forsvinner ut.

De etterlater seg en forventet studentboom mot år 2015 og en sektor som ligger etter med hensyn til nye forskerrekrutter.

Dette kan sette grå hår i hodet på mange flere enn de som nærmer seg pensjonistalderen. 

Halvparten blir borte

Statistikken taler sitt tydelige språk. Universitetet i Oslo ligger dårligst an. Der er hele 51 prosent av det vitenskapelige personalet over 55 år.

Ledelsen ved universitetet har innsett dette. I februar i år trådte en ny avtale med fagforeningene om seniorpolitiske tiltak i kraft.

Flere grep skal tas for at seniorene skal føle seg mer verdsatt, og oppfatte jobben som så attraktiv at de ønsker å jobbe lenge.

Ikke en propp i systemet

Universitetet i Tromsø ble åpnet i 1972. De akademikerne som startet der da, begynner å få mange grå hår.

At 41 prosent av det vitenskapelige personalet nå er over 55 år, gjør universitetsdirektør Lasse Lønnum bekymret.

– Utfordringen er enorm. Vi vil ha et stort behov for arbeidskraft de nærmeste årene. At dette skjer samtidig med at de andre vitenskapelige institusjoner er i samme situasjon, gjør at konkurransen om de gode hodene vil bli beinhard, sier Lønnum.

Også i Tromsø gjør universitetsledelsen seg lekker for de eldste for at ikke utskiftingen av personale skal skje altfor brått.

– Jeg tror at mange eldre arbeidstakere har følt seg usikre på om de er verdsatt. Vi må være tydelige på at eldre arbeidstakere representerer kompetanse som vi trenger, og at vi ønsker at de skal fortsette så lenge som mulig, sier Lønnum.

Han har ledet et pilotprosjekt høsten 2007 som har satt søkelyset på individuell karriereutvikling blant seniorer ved universitetet.

– Vi har sett på dette som en lakmustest. Vi skal høste erfaringer og få nye tanker om hva som er god politikk overfor de eldste arbeidstakerne.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har finansiert prosjektet. Departementet ønsker å få dokumentasjon av erfaringer med tanke på overføringsverdi, spesielt til universitets- og høyskolesektoren.

Prosjektet i Tromsø har rettet oppmerksomheten mot den enkelte, ikke seniorer som en gruppe. Det viktigste har vært å utvikle relasjonen mellom senioren og lederen.

– Jeg tror det har vært et problem at lederne ikke har vært flinke nok til å se seniorene. Nå er prosjektet evaluert. Både ledere og medarbeiderne er tydelige på at den viktigste effekten har vært at relasjonen mellom leder og medarbeider er blitt bedre, sier Lønnum.

Kompetanseoverføring

Leder av Forskerforbundet, Bjarne Hodne, mener det er veldig bra at UoH-sektoren nå begynner å sette søkelyset på den nær forestående generasjonsutskiftningen.

– Jeg tror institusjonene kan gjøre mye for at de eldste arbeidstakerne kan føle seg mer verdsatt og nyttiggjort i miljøene.

– Dette er svært viktig, fordi de er verdifulle arbeidstakere, som ofte bidrar med mye etter fylte 60 år, men også for å sikre kompetanseoverføringen både på fagnivå og på systemnivå, sier Hodne.

Han lover at Forskerforbundet vil sette et sterkere trykk på seniorpolitiske tiltak i årene som kommer. Han foreslår at også Forskningsrådet gjør det.

– Gjeninnfør seniorstipend

– Rådet bør vurdere å gjeninnføre ordningen med seniorstipend, for å skape en smidighet i overføringen av kunnskap mellom generasjoner. I denne sammenhengen bør man ta mentorordningen mer i bruk, mener Hodne.

– De yngste forskerne trenger skolering i hvordan sektoren fungerer. Eldre vitenskapelig ansatte sitter på en masse erfaring og på kontakter, både i nasjonale og internasjonale nettverk, som blir borte hvis ikke denne overføringen settes i system, sier han.

Men én gang blir de eldste likevel borte, og da er det viktig at det er nok erstattere på plass. Bjarne Hodne velger å være optimistisk med hensyn til politikernes forståelse av hvor alvorlig situasjonen er.

Underskudd

Norge ligger dårlig an når det gjelder antallet doktorgradsstudenter og avlagte doktorgrader, selv om utviklingen er positiv. NIFU STEP har beregnet at Norge trenger 520 nye stipendiatstillinger årlig. I fjor ble det tildelt 350. Året før var tallet null.

– Vi har et underskudd på akademikere, helt enkelt. Det kommer til å bli utrolig mye rift om disse menneskene i årene fremover. Det gjør at de vil stille helt andre krav når det gjelder lønn og arbeidsbetingelser for å bruke sine gode hoder i akademia.

– Dette bør politikerne skjønne. Nå legges det snart fram en stortingsmelding om rekruttering. Jeg har store forventninger til denne, sier Hodne.