Regjeringen mener at den har lagt fram et offensivt forslag til forskningsbudsjett for 2008. Opposisjonen rister på hodet og kaller betegnelsen både respektløs og provosenrende.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Sett i forhold til den satsingen vi har hatt på forskning og høyere utdanning under forrige regjering, er dette et meget offensivt budsjett.
Det sier både Anniken Huitfeldt (Ap) og Lena Jensen (SV), som begge sitter i kirke-, utdannings- og forsknings- (KUF-)komiteen på Stortinget.
- Jeg er glad for at sektoren er utålmodig. Det er vi også. Men vi er på god vei, og kritikerne må ikke overse at vi faktisk har økt bevilgningene til sektoren generelt, sier Jensen.
- Det er direkte respektløst å presentere dette budsjettet som et godt budsjett for forskningen, mener Odd Einar Dørum (V).
- Gapet mellom den virkeligheten Regjeringen beskriver, og den som oppleves ute i sektoren, er stor. I virkeligheten er dette en fortsettelse av hvileskjæret.
- Forskningsbevilgningene øker med 1,2 milliarder kroner i 2008-budsjettet, men tar du hensyn til prisøkning og lønnsvekst, er veksten helt nede i 500 millioner kroner. Det kaller jeg fortsatt et hvileskjær, sier Dørum.
«Juksete budsjett»
Universitets- og høyskolemiljøene er skuffet over budsjettet. I fjor ble basisbevilgningene til sektoren kuttet med nesten 275 millioner kroner.
I 2008-budsjettet blir det bevilget penger til 350 stipendiatstillinger, men kuttet i driften videreføres. Flere har hevdet at det blir vanskelig å ta imot de nye stipendiatstillingene, når de ikke får mer penger til drift.
- Når du river grunnmuren, hjelper det ikke hvor mange karnapper du bygger på huset i ettertid, sier Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av KUF-komiteen.
Hun synes budsjettet er “juksete”, og er provosert over at Regjeringen kaller dette en storsatsing.
- Regjeringen tar fra forskningen for å gi til forskningen. Dette kaller de en storsatsing. Og det gjør de overfor en sektor som kanskje er noe bedre i matematikk enn befolkningen generelt. Det er ikke rart at forskerne fnyser. De skjønner jo at de blir lurt!
Hører ikke på rådgiverne
Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, har sagt klart ifra om at han ikke synes dette er et godt forskningsbudsjett.
For Forskningsrådets del betyr budsjettforslaget en realnedgang i bevilgningene, blant annet som følge av at Rådet for første gang ikke får noen andel av veksten i fondsavkastningen (som i år er på 431 millioner kroner).
320 av dem skal gå til EU-kontingenten, mens 110 skal finansiere de 350 nye stipendiatstillingene.
Annonse
- Hallén er en nøktern mann. Når han sier at dette er et dårlig budsjett, er det alvor, mener Eriksen Søreide.
Hun finner det merkelig at Regjeringen, som skal ha Forskningsrådet som sitt rådgivende organ, bare skyver alle råd fra den kanten til side i behandlingen av budsjettet.
Også Dørum er kritisk til behandlingen Forskningsrådet får i budsjettet.
- Rådet undergraves i dette budsjettet, slår han fast.
- Vi måtte prioritere mellom å bevilge penger til UoH-sektoren og til Forskningsrådet, sier Lena Jensen.
Hun mener at Forskningsrådet ikke kommer så mye dårligere ut enn tidligere år.
- Fondet ødelegges
Regjeringen øker Forskningsfondet med om lag seks milliarder kroner i 2008-budsjettet.
- Dette er en større økning enn de siste årene, og beviser at Regjeringen satser på forskning, sier Huitfeldt.
Eriksen Søreide mener at Regjeringen ødelegger Forskningsfondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige penger.
Annonse
- Mesteparten av avkastningene fra Fondet går til å finansiere den stadig økende kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
Å binde opp avkastningen til å dekke løpende utgifter er i strid med intensjonene for Fondet, og det er en praksis som er innført under denne regjeringen.
- Fondet skulle sikre mer ressurser til forskningen, ikke veie opp for kutt i de ordinære bevilgningene!
- Riktignok har vi bundet opp en del av fondsmidlene til EU-kontingent. Men dette er da også forskning! Jeg har aldri lest noe sted at fondet ikke skal kunne brukes på denne måten, sier Huitfeldt.
En svale gir ingen sommer
Dørum er glad for at vi nå har fått en egen forskningsminister, men tror ikke et statsrådsskifte betyr så mye for politikken.
- Det er fint med en svale, men én svale gjør ingen sommer.
Det var urovekkende at statsministeren i sin presentasjon av Tora Aasland fortsatt sa at de har levert et godt budsjettforslag for forskning og høyere utdanning, sier han.
- Øystein Djupedal har fått mye pepper, men det er til syvende og sist Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning det er noe galt med, ikke enkeltpersoner, sier Dørum.
Både Dørum og Eriksen Søreide mener at barnehagene er kommet i veien for forskningen.
- Et statsrådsskifte kan ikke endre dette. Så lenge barnehagene ikke flyttes ut av departementet, vil forskningen fortsatt konkurrere med barnehagene. Det er en uløselig utfordring med de ambisjonene Regjeringen har på barnehageområdet, mener Eriksen Søreide.
Annonse
- Vi har ikke gitt opp BNP-målet!
- Denne regjeringen har en historisk god sjanse til å nå målene i Forskningsmeldingen fra 2005. Den bader i penger, og den har klart flertall. Men Regjeringen har ikke vilje til å satse. Realiteten er at Regjeringen for lengst har gått bort fra treprosentmålet (en forskningsinvestering på tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), journ. anm.), men de vil ikke si det offentlig, mener Eriksen Søreide.
Både Huitfeldt og Jensen benekter at målet er oppgitt.
- Vi har et langt stykke igjen før vi når målet, blant annet fordi veksten i BNP i Norge har vært svært høy de siste årene. Men det dummeste vi kan gjøre, er å fjerne målsettingen. Om vi ikke skulle nå målet, har det uansett fungert som en motivasjon for å satse mer penger på forskning, sier Huitfeldt.