– Høyere utdanning mer preget av konkurranse

Advarer mot uønskede effekter av internasjonalisering av høyere utdanning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

International Association of Universities (IAU), grunnlagt i 1950, er den UNESCO-plasserte og verdensomfattende organisasjonen av institusjoner innen høyere utdanning.

Den rommer institusjoner og organisasjoner fra 120 land, og samarbeider med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale enheter innen høyere utdanning.

– Jakten på prestisje står i fare for å overskygge jakten på ny kunnskap. Og hjerneflukten fra utviklingsland stanser ikke.

Dette var blant budskapene da president Eva Egron-Polak International Association of Universities (IAU) holdt innlegg på Internasjonaliseringskonferansen 2013. IAU har 600 medlemsinstitusjoner fra hele verden.

Stadig sterkere konkurranse

Egon-Polak mener at vi utvikler oss mot et system av masseutdanning, men uten tilhørende offentlig masseinvestering. Her ligger også hovedgrunnen til den tiltagende konkurransen, mener hun.

– Læresteder konkurrerer både nasjonalt og internasjonalt om å tiltrekke de beste studentene og ansatte, samt midler. I denne konkurransen ligger eksklusjon innebygd. Ikke alle blir betraktet som like verdifulle. Utviklingen er bekymringsfull, mener kanadiske Egron-Polak.

Hun viser til at finnes utallige begrunnelser for å drive med internasjonalisering: økonomiske, faglige, sosiale, kulturelle og andre. IAU vektlegger at det faglige må være i forgrunnen, og at alle må inkluderes.

– Stadig flere universiteter, særlig i Europa, betrakter internasjonalisering som en metode for å heve egen prestisje. Vi blir mer og mer opptatt av å samarbeide med institusjoner som ligner oss, og har godt renommé.

– Også dette har verdi. Men du trolig lærer mer av en partner som ikke er ditt speilbilde, men har reelt ulike tradisjoner og perspektiver enn deg, sier Egron-Polak.

Hjerneflukt fortsetter

At konkurransen øker og vestlige læresteder viser stadig tydeligere vilje til å samarbeide med institusjoner som ligner dem selv, betyr imidlertid ikke at hjerneflukt  fra utviklingsland tilhører fortiden, advarer hun.

– I Afrika er hjerneflukt flere steder så dramatisk at den helt underminerer institusjonenes evne til å bygge kompetanse. Dette har ikke forandret seg. Vi bare snakker mindre om det enn før, slår Egron-Polak fast.

– Hva er det beste svaret på hjerneflukt?

– Kapasitetsbygging på institusjonene i landene dette gjelder. Utviklingssamarbeid og reelt samarbeid er fremdeles det aller beste svaret på hjerneflukt, mener Egron-Polak.

Powered by Labrador CMS