Etter 20 år gir Morten Thornquist seg som avdelingsdirektør i Avdeling for velferd og samfunnsutvikling i Forskningsrådet. Han ser det tette forholdet mellom samfunnsforskning og politikk som utfordrende.
Norgesforskningsråd
Sjur O.Andafrilansjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Morten Thornquist går etter 20 i frontlinja for norsk samfunnsforskning.
De siste 20 årene har det vært enorme samfunnsmessige forandringer. Det er blitt tydeligere at vi er et rikt land, helt avhengig av oljen.
Samtidig er Norge også blitt verdens beste land å bo i, ifølge FNs rangeringer.
Vi har et system som tar hånd om innbyggerne, kombinert med høy produktivitet og verdiskapning – et skoleeksempel på den nordiske velferdsmodellen.
– Samfunnsforskningen har i stor grad bidratt til kunnskapsgrunnlaget for byggingen av denne modellen. Dette gjør forskningen til en suksess. Vi har nærhet mellom forskning og politikk.
– Noen vil si at forskningen er blitt for politikknær, men jeg synes Forskningsrådet er blitt tydeligere og klarer å markere sin uavhengige rolle, sier Thornquist.
Han understreker at det er utfordrende å balansere mellom brukernær nytteforskning og det å skape nye perspektiver i den større og mer langsiktige forskningen.
– Vi må klare å balansere mellom nærhet og avstand til politikken, sier Thornquist.
Topp prioritet
De senere årene har arbeidsliv og migrasjon blitt utfordrende kunnskapsområder for Norge.
Temaene har havnet høyt på Forskningsrådets prioriteringsliste sammen med store felt som energi og marin forskning.
– Det er gledelig at våre områder kommer opp på linje med for eksempel helseforskning. Vi har fått ledelsens gehør, og velferd har og en tydelig plass og rolle i Forskningsrådets strategi, sier Thornquist.
Også utdanningsforskningen har utviklet seg de siste årene.
– Fra å være en ren pedagogisk forskningsgren er det blitt viktig å male med en bredere pensel. I kunnskapssamfunnet er statsvitenskap, sosiologi og økonomi fag som kan bidra til utdanningsforskningen, sier Thornquist.
Den avtroppende direktøren savner et samfunnsfaglig perspektiv i klima- og energiforskningen.
– Dette handler ikke bare om teknologi. Samfunnsfag og økonomi må spille en større rolle, sier Thornquist.
Flerfaglig
Eivind Hovden (t.h.) har overtatt som avdelingsdirektør i Velferd og samfunnsutvikling etter Morten Thonquist.
Noen vil si at deler av samfunnsforskningen er deskriptiv og problematiserende, og at den ikke bidrar tilstrekkelig med konstruktive løsninger.
– Utfordringen er å fornye utdannings- og velferdsforskningen. Den må være mulighetsorientert og fremtidsskuende. Vi lever i en global virkelighet hvor Norge blir påvirket av utviklingen ellers i verden.
Annonse
– Dette har vi kanskje ikke tatt innover oss i tilstrekkelig grad. Dette gjelder særlig migrasjons- og arbeidslivsforskningen, sier Thornquist.
Han skulle gjerne sett et bedre samarbeid mellom den langsiktige, grunnleggende forskningen ved universitetene og den praksisnære forskningen i instituttsektoren.
– Våre forskningsprogrammer inviterer til mer samarbeid, men responsen er ikke alltid så god på universitetene.
– Alle er enige om at samfunnsproblemene må angripes flerfaglig, men mange av forskernes egne suksesskriterier innebærer spesialisering. Spissing gir merittering. Forskningsrådets rolle er å heve hodet over det disiplinforankrede og se bredere på temaer og samfunnsutfordringer, sier Thornquist.
