– Høyere utdanning mer preget av konkurranse
Advarer mot uønskede effekter av internasjonalisering av høyere utdanning.
Fakta
International Association of Universities (IAU), grunnlagt i 1950, er den UNESCO-plasserte og verdensomfattende organisasjonen av institusjoner innen høyere utdanning.
Den rommer institusjoner og organisasjoner fra 120 land, og samarbeider med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale enheter innen høyere utdanning.
– Jakten på prestisje står i fare for å overskygge jakten på ny kunnskap. Og hjerneflukten fra utviklingsland stanser ikke.
Dette var blant budskapene da president Eva Egron-Polak International Association of Universities (IAU) holdt innlegg på Internasjonaliseringskonferansen 2013. IAU har 600 medlemsinstitusjoner fra hele verden.
Stadig sterkere konkurranse
Egon-Polak mener at vi utvikler oss mot et system av masseutdanning, men uten tilhørende offentlig masseinvestering. Her ligger også hovedgrunnen til den tiltagende konkurransen, mener hun.
– Læresteder konkurrerer både nasjonalt og internasjonalt om å tiltrekke de beste studentene og ansatte, samt midler. I denne konkurransen ligger eksklusjon innebygd. Ikke alle blir betraktet som like verdifulle. Utviklingen er bekymringsfull, mener kanadiske Egron-Polak.
Hun viser til at finnes utallige begrunnelser for å drive med internasjonalisering: økonomiske, faglige, sosiale, kulturelle og andre. IAU vektlegger at det faglige må være i forgrunnen, og at alle må inkluderes.
– Stadig flere universiteter, særlig i Europa, betrakter internasjonalisering som en metode for å heve egen prestisje. Vi blir mer og mer opptatt av å samarbeide med institusjoner som ligner oss, og har godt renommé.
– Også dette har verdi. Men du trolig lærer mer av en partner som ikke er ditt speilbilde, men har reelt ulike tradisjoner og perspektiver enn deg, sier Egron-Polak.
Hjerneflukt fortsetter
At konkurransen øker og vestlige læresteder viser stadig tydeligere vilje til å samarbeide med institusjoner som ligner dem selv, betyr imidlertid ikke at hjerneflukt fra utviklingsland tilhører fortiden, advarer hun.
– I Afrika er hjerneflukt flere steder så dramatisk at den helt underminerer institusjonenes evne til å bygge kompetanse. Dette har ikke forandret seg. Vi bare snakker mindre om det enn før, slår Egron-Polak fast.
– Hva er det beste svaret på hjerneflukt?
– Kapasitetsbygging på institusjonene i landene dette gjelder. Utviklingssamarbeid og reelt samarbeid er fremdeles det aller beste svaret på hjerneflukt, mener Egron-Polak.
