EU-tiltak skal få fart på forskningen

I desember realiserer EUs forskningsministre nye, kraftige tiltak som skal gi forskningssamarbeidet i Europa større fart. Til sammen er det kommet fem nye initiativer i løpet av det siste året.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Behovet for at Europa samarbeider om samfunnsmessige problemer er blitt tydeligere. Kunnskapsbehovet er enormt på områder som klima, energi, matforsyning og nevrogenerative sykdommer. (Illustrasjon: Shutterstock/ Andreas B. Johansen)

ERA-NET

Networking the European Research Area (ERA-NET) er nettverkssamarbeid mellom forskningsfinansierende organisasjoner (forskningsråd og departementer) i Europa.

Samarbeidet omfatter administrasjon og felles utlysning av midler i de landene som deltar.

Det har totalt vært igangsatt 45 ERA-NET med norsk deltakelse under EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Forskningsrådet er eller har vært deltaker i 40 av disse.

Forskningsrådet deltar nå i 34 pågående ERA-NET, hvorav seks er nye under 7. rammeprogram.

Rådet har fra og med 2008 inntatt en mer strategisk tilnærming til deltakelse i ERA-NET, der deltakelsen skal forankres i programstyrene og direktørmøtet. Inntrykket er at det er høy kvalitet på de finansierte prosjektforslagene, og at ERA-NET-samarbeidet har ført til internasjonalt samarbeid som ellers ikke ville ha funnet sted.
 

ERA-Forum

ERA-Forum er en aktiv møteplass for deltakere i integrerings- og struktureringstiltak i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP).

Forumet skal bidra til at deltakelsen i EUs forskningssamarbeid ses i sammenheng med norsk forsknings- og innovasjonspolitikk generelt.

Forskningsrådet, i samråd med Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, inviterer deltakere i forumet.

Dette temaet ble viet stor oppmerksomhet i Forskningsrådets årlige ERA-Forum (se faktaboks) i oktober, hvor sentrale representanter for det norske forskningssystemet kommenterte og diskuterte utviklingen.

– I 2000 var det ingen som trodde at det var mulig å skape et felleseuropeisk forskningsområde med fri bevegelse av kunnskap som den femte frihet i EU.

– Men i dag er vi vitne til at et europeisk forskningslandskap er i ferd med å realiseres. Landene og Europakommisjonen samarbeider tett for at European Research Area (ERA) setter Europa i stand til å konkurrere på en globalisert kunnskapsarena.

Dette sa Gudrun Langthaler, lederen av Forskningsrådets Brussel-kontor under foredraget ERA – fra visjon til politikk?.

Et felleseuropeisk forskningsområde

Gudrun Langthaler.

I Lisboa-erklæringen, som kom i 2000, het det at EU skulle forvandles til verdens mest konkurransedyktige og dynamiske økonomi i løpet av de ti neste årene.

Forskningen ble løftet opp som et av de viktigste redskapene for å få til denne dynamikken. Samme år vedtok EUs stats- og regjeringssjefer visjonen om et felleseuropeisk forskningsområde, ERA.

Etter en midtveisevaluering i 2005 innså EU at de var kommet for kort. Det måtte settes inn mer trykk for å nå målsettingene. I løpet av 2008 har EU lansert fem nye initiativer som skal gi EU-forskningen ytterligere et støt fremover.

Felles for de nye tiltakene er at de skal få til bedre samhandling mellom de enkelte lands forskningspolitikk.

Europeisk arbeidsmarked for forskere

Europa sliter med rekrutteringen til forskning. Det synkende antallet nye forskere er kritisk fordi antallet forskere totalt allerede er for lavt, hovedsakelig på grunn av stor aldersavgang og svak rekruttering.

Samtidig er det fortsatt relativt stor utflytting av forskere fra Europa til USA. Initiativet «Better careers and more mobility» foreslår at landene vier tilgangen til humane ressurser større oppmerksomhet.

Behov for sosiale goder, pensjonsrettigheter, rettferdige arbeidsbetingelser, utdanning og kompetansebygging er stikkord i arbeidet for å tiltrekke seg flere til europeisk forskning. Det samme gjelder utdanning og kompetansebygging. Initiativet skal også gjøre det lettere å rekruttere forskere over landsgrenser.

Immaterielle rettigheter

Europeisk næringsliv er preget av tradisjonelle bedrifter som er lite innovative. Kunnskapsoverføringen mellom akademia og næringsliv er mye mindre enn for eksempel i USA. Det er derfor satt i gang en rekke tiltak som skal hjelpe på dette.

Et viktig tema innen akademia og næringsliv i dag er spørsmålet om immaterielle rettigheter. Disse trenger bedre klargjøring og rammer. Kommisjonen har derfor lansert et nytt initiativ om «Knowledge transfer».

Dette skal gi anbefalinger som skal danne utgangspunkt for diskusjon mellom både FoU-institusjoner og bedrifter, blant annet om Open Access (åpen tilgang). Det foreligger blant annet konkrete planer om offentlige databaser hvor forskning skal bli tilgjengelig for allmennheten.

Store forskningsinfrastrukturer

Et voksende behov for moderne, og som oftest meget kostbar, infrastruktur for å kunne utføre grensesprengende forskning kan ikke lenger møtes fra enkelte lands forskningsbudsjetter.

Det er derfor nødvendig at flere land blir enige om å investere i oppbyggingen av fremragende laboratorier, databaser, forskningsskip, analyseutstyr o.l. Allerede for flere år siden har europeiske land, deriblant Norge, begynt å diskutere disse behovene i et strategisk forum (ESFRI) og blitt enige om hvilke infrastrukturer Europa trenger.

Forberedelsene til å bygge flere av de 35 infrastrukturene er i gang. For å sikre samarbeidsrammen til disse paneuropeiske infrastrukturinvesteringene har kommisjonen nå lagt frem initiativet European Research Infrastructures.

Klima og Alzheimer

De siste årene har behovet for at Europa samarbeider om å løse viktige samfunnsmessige problemer blitt mye tydeligere. Kunnskapsbehovet er enormt på områder som for eksempel klima, energi, matforsyning og nevrodegenerative sykdommer.

Slike utfordringer krever at offentlige instanser går sammen om å utvikle felles FoU-programmer. Initiativet Joint Programming skal sørge for at mer forskning samordnes i fellesprogrammer.

Hvordan integrere forskningen?

Sterk fragmentering og ujevn kvalitet bremser virkning og slagkraft av FoU-satsinger i Europa. Det er derfor satt i gang flere tiltak for å integrere, strukturere og kvalitetssikre forskningen. «Networks of Excellence» er et eksempel på et slikt tiltak.

Opprettelsen av et europeisk forskningsråd (ERC) som finansierer de beste talentene med de beste søknadene for grensesprengende forskning, er et annet. Satsingene på paneuropeisk infrastruktur vil også bidra til integreringen.

Men vi skal ikke se bort fra at alle de europeiske teknologiplattformene yter et viktig bidrag til å konsolidere europeisk forskning ved å synliggjøre næringslivets behov. Et ytterligere tiltak som vil ha en sterkt strukturerende og integrerende effekt, er de næringslivsdrevne Joint Technology Platforms.

Alle de fem nye initiativene vil ha innvirkning på både integrering og kvalitetssikring i det europeiske forskningslandskapet. Det er tross alt dette ERA dreier seg om.

Broer mot verden

EU ønsker å bygge broer til land utenfor Europa. Men så langt har samarbeidet med land utenfor unionen vært lite koordinert.

Det har også vært for lite fokus på gjensidig nytteverdi av samarbeidet, selv om det er regionale eller globale problemer som skal løses i fellesskap.

For å koordinere og trappe opp samarbeidet med land utenfor Europa har Kommisjonen laget initiativet International S&T Cooperation. Støtte til forskermobilitet, håndtering av immaterielle rettigheter og felles utvikling av infrastruktur rundt storskalaforskning er viktige stikkord.

Ett element i denne strategien er at europeisk kunnskap og teknologi skal fremmes på globalt nivå. En ser for seg at medlemslandene sammen skal identifisere prioriterte FoU-områder. Effekten av at flere land satser sammen på internasjonalt samarbeid, vil være større, mener EUs forskningsministre.

Powered by Labrador CMS